Europeisk Sardin/European Pilchard/Sardina Pilchardus (Saltvann)

Denne arten fantes opprinnelig i det østlige atlanterhavet, men etablerte seg på et tidspunkt i middelhavet hvor dens bestand etterpå ble kraftig nedfisket av menneskene. Nå finnes den i begrenset opplag øst for gibraltarstredet. Disse er tilberedt ferske i motsetning til de fleste andre sardinartene på denne siden. Selv om frosset variant fra atlanterhavet av same art finne her, vil jeg prøve denne som separat art da jeg har hørt at kvaliteten skal være meget forskjellig som følge av geografiske forskjeller i leveområdene. Man må huske at fisk fra hav med høyere saltinnhold har ofte mindre salt i kroppen.
De selges billig, jeg betalte rundt 60 europeiske cent for 5 stykker på den franske rivieraen. Noen vil kanskje få nyanser av kattemat i munnhulen, da dette er særdeles rustikt. Med riktig tilbehør er dette en arbeiderklasseslager, på et sted uten arbeiderklasse. Bør stekes i olivenolje med salt og pepper, ingenting mer. Makrell i tomat? Nei, takk, det gir jeg heller til katten!


- europeisk sardin fisket i middelhavet
- baguette
- geiteost
- salat


pris: 30-50,- pr kg
komfort: småpell
smak: 9/10

Krøkle/European Smelt/Osmerus Eperlanus (Saltvann)

Krøkle er ikke ukjent bifangst her hos oss i Nord-Europa, men helst en art man ikke ser i nærheten av middagstallerkenen, eller åpent hav. Men det skal ikke hindre oss her på oppdagfisk.
Artens norske wikipediaside fører den som ferskvannsfisk, men dette er altså en saltvannsart. Det finnes dog en ferskvannsvariant i Tyskland kalt innlandskrøkle, men den er meget mindre i antall og av vekst. Det finnes flere arter i familien, men ikke i våre farvann. Arten kan faktisk nå en lengde på hele 45cm, men er meget vanligere som dere ser på bildene her, 10-15 cm.
Det fiskes ikke aktivt etter arten av andre enn microfiskere, tror jeg? En sjelden sak man kan være heldig å kunne prøve om man vet hva man leter etter. Mine ble tatt med fisketeine på østsiden av danskekysten, like syd for Århus. Hvorfor fisketeine istedenfor stang, spør du? Rett og slett en mer human fiskemetode er svaret. Arten finnes nesten utelukkende i europeisk farvann.
Først skal vi si at det er en veldig vanskelig fisk å jobbe med. Den er myk, tåler nesten ikke kontakt og faller fra hverandre ved minste berøring. Smaken er behagelig, luftig, mildt, litt pløsete hvis man kan bruke et slikt begrep om fisk. Den har ingen usmak og tåler gjerne sammenlikning med smørflyndre og kolmule. Det er ikke så mye mer å hente her hva gjelder smaksnotater, dessverre, men en positiv ting er at eventuelle bein er såpass skjøre at de går problemfritt ned.



-krøkle
-pastinakk
-brede bønner
-vårløk



pris: 20-50,- pr kg
komfort: enklest å steke hel
smak: 6/10

Intervju i og med at vi har nådd art #400 på oppdagfisk

- Gratulerer med 400 arter! Hvordan skal du feire dette?

- Jeg skal handle nytt toalettpapir og se en episode A-team i kveld. 

- Det virker som lengre og lengre mellom hver gang vi har disse 

intervjuene nå?

- Ja, det er jo færre innlegg på bloggen og lengre mellom hver gang jeg kommer over nye akvatiske arter..

- Kan du gi oss et lite hint om hva som dukker opp på oppdagfisk i nærmeste fremtid?

- Vi tenkte å ta et dypdykk i salt fra forskjellige verdenshav, og deretter raide en kjæledyrsbutikk for diverse gullfisker. Og muligens en tur til Nord-Norge. 

- Med andre ord mye å se frem til for dine trofaste lesere?

- Det er viktig å ha noe å se frem til.


- Hva gjør du når du ikke lager fiskeblogg?

- Jeg er verfremdungsinfiltrator i den 4. murs anti tankekompani.

- Du oppleves overraskende lett til sinns i dette intervjuet.

- Medisinene virker.

- Hvis du kunne gjort hva du ville, hva ville du gjort?

- Drømmen hadde jo vært en tur langs den amerikanske vestkysten, eller Australia, et stort fiskemarked der for eksempel.

-Vil vi noengang se art #500?

-Ja!

- Lykke til med de neste 100 artene da.

- Jeg går ihvertfall ikke rundt på senteret og sier at jeg er en profet.

-Hæ?

Papegøyefisk/Blue-barred Parrotfish/Scarus Quoyi (Saltvann)

Papegøyefiskene er en familie på intet mindre enn 39 arter (and counting), men her til lands har vi ikke lagt så mye arbeid i å pelle dem fra hverandre med egne navn. Scarus Quoyi er en av disse, og den finnes i stort antall og fiskes heller lite, så en fisk man godt kan spise hvis man er heldig nok til å komme over hos en fiskehandler. I så måte både ny art og ny slekt på oppdagfisk, og det kan vi like.
Jeg ser fort at vi har vært litt spartanske med tilbehøret her, så jeg "jukset litt" og la over litt vårløk etter bildet var tatt. Forresten, vårløk er det ultimate tilbehøret til fisk, uansett hvordan man lager den. Jeg tipper det er tett på like mange retter med vårløk på denne siden som det er forskjellige fiskearter. Et liv uten vårløk er ikke verdt å leve! (OK, litt vel dramatisk på slutten der...)
Fiskekjøttet er vel det man noen steder vil kalle for flaky, i mangel på et godt norsk ord. Minner litt om lyr eller kolje i både smak og konsistens. Det er enkelt å jobbe med.
Jeg er overrasket da jeg antok dette ville helle mer mot dorader og annen høyreist fisk fra varmere strøk, men dette er vel anvendte penger om man er på en stillehavsøy og lengter hjem.


-papegøyefisk
-bernaisesaus
-persille
-vårløk
-limesaft



pris: 200-500- pr kg
komfort: sommer uten sommerjobb
smak: 7/10

Atlanterhavsk Storøye/Atlantic Bigeye/Priacanthus Arenatus (Saltvann)

Her har vi en art som er å finne fra Sør-Afrika og helt opp til Danmark, samt langs hele den amerikanske østkysten, så den kan garantert også fanges her til lands om noen år, skal vi tro klimaforskerne. Den finnes også i middelhavet.
Utseendemessig synes jeg den kan minne om Uer, kanskje litt smalere og penere. Maks 50 cm.
 Tilbake i 2018 smakte vi dens fjerne slektning fra Stillehavet, Priacanthus Tayenus, og kunne vel fint fastslå at smaken ikke minnet noe videre om Uer, dessverre. Men vi er jo kjent for å gi selv manetene én sjanse hver, så her skrider vi til verket med såpass åpent sinn som kan gå an.
Den finnes sjelden som matfisk, og kanskje er forekomsten av ciguatera i kjøttet, som kan gi skikkelig magesjau, årsaken. Rødlistet er den ihvertfall ikke, så om man vil spise slik fisk er det bare å kjøre på.
Dette er snadder kjøtt, selv om det er både beinete, smalt og uspiselig sandpapirskinn, så er kjøttet her både mørt, saftig og faktisk ikke langt fra smørflyndre eller skrubbe hva gjelder smak. Mildt og beriket med en god struktur, feit fiskekjøtt. 
Vi slenger ut en hypotese om at denne er så mye bedre enn lillaflekket storøye fordi de lever i forkjellige hav, rett og slett geografisk. Når det er sagt, er dette på ingen måte den nye fjesingen eller noe sånt, og vanskelighetsgraden gjør nok at det ikke blir noen favoritt med det første...
Og vi krysser fingrene for å unngå sykemelding.



-atlanterhavsk storøye
-ruccolasalat
-rødløk
-hjemmelaget fiskesaus



pris: 70-100,- pr kg
komfort: Unngå bein og skinn, så blir det litt kjøtt igjen
smak: 6/10

Karibisk Klippehummer/Caribbean Spiny Lobster/Panulirus Argus (Saltvann)

Har lenge hatt lyst til å smake denne hummeren, og kanskje endelig finne et fullverdig alternativ til vår egen homarus homarus. Disse halene kommer dessverre fra frysedisken, så en eventuell sammenligning kan bli noget skjev og ustø. Til tross for at arten er populær som mat og selges i flere vestlige land er det enda ikke kartlagt noe omkring bærekraftighet. Den står derfor ikke som rødlistet og kan spises med god samvittighet. Det vil si, hvis man ser bort fra alle de undersjøiske korallrevene som ødelegges i jakten på denne arten.
Som navnet ymter er dette en art som trives i tropiske farvann og utelukkende sørlige deler av atlanterhavet. Den har et utrolig mørt kjøtt og smaker faktisk ikke så langt unna vår egen hummer. En fullverdig variant!



- panulirus argus haler
- grønn paprika
- maiskorn
- cherrytomater
- spekeskinke
- rosévin



pris: 150-400,- pr kg
komfort: en saks er alt man trenger
smak: 9/10