Farao-Akkar/Pharaoh Cuttlefish/Sepia Pharaonis (Saltvann)

-En ussel akkar!!?!! En hel måned uten fisk på oppdagfisk???
 Jeg ser for meg reaksjonen dette kan bringe frem i lesere som brøler i sinne før de river seg i håret og slenger laptop og kaffekrus i veggen. Koronapandemien kan gjøre sitt med de beste av oss...
Men bare slapp av, ta en beroligende og senk pulsen gjennom 10 rolige inn-og utåndinger. Neste måned er vi som vanlig tilbake med mer fisk her på bloggen :)
Dette er da en meget kul akkar, som vanligvis har et brunstripete mønster, men kan forandre dette ettersom de forflytter seg til nye områder, eller skal tøffe seg for hverandre. Mine er ferdig renset og derfor hvite, men ellers intakt.
Det fiskes enorme mengder av denne arten, som grasiøst svømmer like over havbunnen og kan lime seg fast på steinbunn for en hvil.
Den finnes og fiskes i det vest-indiske hav inkludert Rødehavet og den persiske gulf. I alt regner man farao-akkaren som en liten familie med 3 underarter, som alle heter Sepia Pharaonis, men etterfulgt av romerske sifre I, II og III for å differensiere. Til tross for at dette er en meget høyt ansett art, nå som mat og tidligere for deres blekk, og dermed fiskes i store kvantum, finnes det lite informasjon om artsbestanden. Men arten(e) brer seg utover et så stort areal at det er vanskelig å vurdere hvor mye av dem som finnes. Yemen er det eneste landet som har opererer med kvote på fisking av denne arten.
Ifølge mine erfaringer er jeg like ofte begeistret for akkar som blekkspruter, og denne skuffer ikke. Til tross for en del tykkere membran enn på andre arter er dette mørt og flott kjøtt, med en liten bismak av isopor og gelatin på slutten. Mildt kjøtt som tåler djerve smaker, men alene kan bli en anelse kjedelig.



-farao-akkar
-nudler
-basilikum
-grønn chilli
-reddiker
-gul løk
-soyasaus
-srirachasaus
-sweet chillisaus



pris: 80-120,- pr pose á 3 stk
komfort: lett som en plett
smak: 6/10

Mandelmusling/Dog Cockle/Glycymeris Glycymeris (Saltvann)

Disse skjellene er ca 5-7 cm i diameter og i så måte ganske store skjell når vi kommer utenom kamskjell og østers hva mat angår. Ikke alle skjellene har de samme ujevne mønstrene, noen er ensfargede t.o.m. så vær sikker på hva du dykker etter. Mandelmuslingen finnes hovedsaklig i atlanterhavet på europeisk side. Da dens engelske navn henspiller på oppfattelsen av at dette er mat som kun en hund ville spise, er den ranske og spanske oversetteles "havets mandel" no penere. Den er også en meget mer populær matrett sørover i europa enn hos oss. Mine eksemplarer kommer fra en grossist i Nederland, men jeg er usikker på noe mer spesifikt fangstområde enn europa. Glycymeris-slekten inneholder forøvrig en haug med underarter, så man skal som sagt vite hva man ser etter. Disse skal ikke kokes mer enn et par minutter, deretter er de enkle å åpne med en vanlig kniv. De smaker absolutt ikke ille, sjøsmak og sødme, litt som en større utgave av hjerteskjell, men jeg tror det er konsistensen mange kan slite med. Minner om gummihansker, kondom og viskelær. Obs å merke seg at kraften man får av disse trumfer annen blåskjell- og muslingkraft elegant.



-mandelmuslinger
-gaspacho
-creme fraiche
-vårløk



pris: 100-150,- pr 12-16stk
komfort: Kan man åpne skjell er dette lett, men man må kunne faget
smak: 6/10

Florida Buktkamskjell/Southern Bay Scallop/Argopecten Irradians Taylorae (Saltvann)

Knøttsmå muslinger fra over there. Dessverre er disse en delikatesse for såvel mennesker som dyr, og bestanden er pr dags dato overfisket. Mine eksemplarer kommer fra oppdrett, som det drives mye av. Smaken er som andre atlanterhavskamskjell, søtlig, salt med en bløt og deilig tekstur. Det eneste som skiller den fra Atlanterhavsbuktkamskjell generelt er størrelsen. Ingen grunn til å utbrodere mer om hva det smaker her, for dette er nemlig himmelsk, og kan i så måte knapt beskrives med ord.
NB! Selv om artsnavnet ikke er akseptert som det av en egen art, har vi likevel valgt å ta det med på denne siden som følge av den mengden oppdrett det drives i Florida og at det med tiden, ihvertfall ifølge de som mener at de vet noe om det, har forflyttet seg et stykke unna grunnarten.



-florida buktkamskjell
-søtpotet
-gul løk
-grønn paprika
-hvitløksdressing
-balsamikoedikk
-chorizo



pris: 100-300,- pr kg
komfort: saccosekk
smak: 9/10

Signalkreps/Signal Crayfish/Pacifastacus Leniusculus (Ferskvann)

Signalkrepsen er etterhvert dessverre blitt en vanlig art i europeiske vann og dammer. Den ble først importert fra japanske, amerikanske og canadiske farvann på 60-tallet, ettersom en del europeiske krepsebestander var satt tilbake av krepsepest. Eneste problemet er at Signalkrepsen inneholdt krepsepest og i tillegg er dominante og territoriale. I tillegg er de altså meget hardføre.
De er derfor usedvanlig uønskede og en stor trussel mot våre opprinnelige krepsearter. Heldigvis er kjøttet sykt digg, nærmest som hummer, bare enda snasere. En blanding av indrefilet og hummer kanskje? Det perfekte skalldyr? Neida, det er altfor lite kjøtt pr hale og for nennsomt å skulle pelle det ut. Men smaken er suveren! Uansett! Jag, fang og spis disse så mye som dere kan. Og skulle dere være skalldyrsintolerante, bare drep dem. I europeiske ferskvann vel og merke.



-signalkreps
-vårløk
-pils
-salt


pris: 100-300,- pr kg
komfort: masse skjell og lite kjøtt
smak: 10/10

New-Zealandsk Grønnleppet Musling/New Zealand Green-Lipped Mussel/Perna Canaliculus (Saltvann)

Det finnes såvidt jeg vet bare to arter i slekten grønnleppet musling, og de lever begge begrenset utenfor Oseania, hvis jeg ikke tar feil, og måtte det forbli sånn. Man kan jo bare se på hva Stillehavsøsteren driver med langs norskekysten etter noen glupe sjøbusinessmenn bestemte seg for å importere levende eksemplarer og slenge ut i marginalt lukkede oppdrettsanlegg i Atlanterhavet.
Disse skjellene skal ikke skille seg voldsomt fra perna viridis, bortsett fra å være litt større og litt mer stedbundne. Oppdrett av arten er i stor økning, muligens fordi disse, i motsetning til blåskjell, er mindre skadelig for mennesker om man er uheldig med en dårlig batch. De skal dog ofte inneholde parasitten ertekrabbe (Pinnotheres pisum).
Smaken er himmelsk, sjømat som gir assosiasjoner til dagsfersk hummer, sjøsprøyt og deilige dager i strandkanten som barn. Dette er ikke viskelærsaktig i det hele tatt, bare supersnadder, mør sjømat, tar lurven av norske blåskjell med en gang i min bok. En deilig overraskelse! Mangler bare et glass kald riesling!



-new-zealandsk grønnleppet musling
-vårløk
-gressløk
-pasta
-carbonarasaus



pris: 150-300,- pr kg
komfort: pell dem ut av skjellet med en skje
smak: 9/10