Kawakawa/Mackerel Tuna/Euthynnus Affinis (Saltvann)

Kawakawaen er en av de mindre tunfiskene vi har prøvd her på siden, med en maksvekt på 14kg. Den lever i Stillehavet, men langt nærere land enn mange andre tunfiskarter, med en maksdybde på rundt 200 meter.
Den blir rundt meteren lang og lever i flokker på 100-5000 individer. Det er en art som enda kan spises med god samvittighet, da den ikke er rødlistet. Siste gang den ble vurdert var i 2009, og den fiskes heftig, så det er en spennende art å følge med på.
Det første som slår meg er at kjøttet virker magrere enn på annen tunfisk, den fester seg liksom til panna. Også har den flere bein, eller kanskje bare større, ihvertfall virker det sånn.
Vi synes nok at dette er litt under standarden vi er vant med fra tunfisker, men på den annen side er det heller ikke noen usmak. Den trenger bare mer salt og kortere steketid for å skinne.


-kawakawa
-bladspinat
-tomater
-fetaost
-grønn oliven
-couscous
-selleri


pris: 80-120,- pr kg
komfort: buken er bein, ryggen glir ned
smak: 5/10

Nilmunnruger/Nile Tilapia/Oreochromis Niloticus (Ferskvann)

Det kan vel antas at dette bare er en vanlig tilapia, bortsett fra at den kommer fra Nilen, hvor jo mange av tilapiaene, ihvertfall de udomestikerte finnes. Det finnes faktisk en hel aug med underarter av Tilapia.. Denne finnes i størsteparten av midtøsten og flere andre steder hvor den er satt ut av mennesker. Den er hardfør, formerer seg fort og kan derfor fort bli en uønsket art. Den er heller ikke rødlistet så her er det bare å hogge innpå med god samvittighet. Det drives heftig oppdrett av arten i Asia, spesielt hybrider av denne og andre tilapia-arter.
Dem spiser blant annet insektegg, og kan videreføre en del sykdommer til mennesker. Krysser derfor fingrene for egen helse...
Navnet munnruger kommer forresten ikke som en oversettelse av Tilapia eller Ciklide, men heller som et hint til hvordan fisken passer på sine egg og yngel ved å ha dem i munnen. Skal ikke forveksles med den egyptiske munnrugeren pseudocrenilabrus multicolor som er en meget mindre fisk.
Den er en hyggelig fisk å jobbe med, lite blod, lite bein, enkelt å følge linjene med en god kniv. Hvite nilmunnrugere vokser litt senere enn de sorte.
Smaker i og for seg greit, ingen usmak, og et fint alternativ hvis man vil lære barn å like fisk, kan minne om litt dau sei.


-nilmunnruger
-pastinakk
-pak choi
-rødløk
-hvitløksdressing


pris: 40-80,- pr stk
komfort: lett som en plett
smak: 6/10

Flekkpagell/Blackspot Seabream/Pagellus Bogaraveo (Saltvann)

Denne ble solgt under tittelen dorade rosé, og dorader kommer jo og går som HR-ansvarlige i offentlige bedrifter, her på oppdagfisk. Men navnet på pakningen (pagellus bogaraveo) stemmer jo ikke helt utseendemessig med denne fisken iflg fotosammenligninger. Mem det kan kanskje være individuelle forskjeller innen arten? Kjønnsmessige? Geografiske?
Og vi kan jo legge til at et finnes opptil flere arter og slekter som selges under betegnelsen dorade uten kanskje å helt kunne oppfylle kravene som stilles. I Norge sliter vi altså litt med å finne på et eget navn til fiskefamilien pagell, men i Danmark kaller de dem noe så vakkert som blankesten. 
Av de 5 blankestensartene vi har kartlagt til nå, er dette en av de to artene som kanskje kan nå norskekysten i årene som kommer, om vanntemperaturene fortsetter å stige.
Først og fremst er dette en mager fisk med mye skjell og intrikate bein. Kjøttet overlever hvis man steker den på svak til middels varme og anvender salt og pepper. Noe mer takler den nok ikke.
Man må for guds skyld beholde skinnet på, for det er det beste på hele fisken, og blir deilig sprøtt. Kjøttet er som sagt magert, men ingen usmak, pregløst er et ord som jeg finner beskrivende.



-flekkpagell
-rød paprika
-potetsalat



pris: 150-300,- pr kg
komfort: motvind i oppoverbakke
smak: 6/10 (pga skinnet)

Gulhalet Spette/Yellowtail Flounder/Pleuronectes Ferruginea (Saltvann)

Denne har jeg bare funnet i panert tilstand, men det hindrer oss vel ikke å ta en sjelden avstikker fra våre egne flyndrearter, vel?
Gulhalet spette er utbredt på andre siden av Atlanteren, fra Canada i Nord og ned til USA. Det er en relativt liten flyndreart, som ikke bestiger mer enn 1,5kg og 64cm. Den er rødlistet som sårbar, og det er for meg en gåte hvorfor store og seriøse butikkjeder som Spar og Eurospar importerer og selger den.
Forøvrig trives den på mudderbunn og lever av småkryp den finner langs havbunnen. Den fiskes som sagt kommersielt til tross for sterkt minkende bestand, og det prøves oppdrett av arten i mindre skala. Filetene er små og tynne, vanskelig å sammenligne med våre østligere flyndrearter.
Det er et ganske anemisk og intetsigende kjøtt, minner nesten litt om veganernuggets, man smaker nesten bare batteret.
I og med at den er rødlistet og jeg derfor ikke kommer til å spise den igjen, er det kanskje like greit at smaken var godt under middels.


-panerte fileter av gulhalet spette
-søtpotet
-pastinakk
-gulrot
-remoulade


pris: 100-150,- pr kg
komfort: hotellfrokost
smak: 3/10

Barbersølreke/Razor Mud Shrimp/Solenocera Melantho (Saltvann)

Beklager den særdeles direkte/enkle oversettelsen.. Og godt nytt tiår! :)

Disse er jo fanget i grunt havvann, kokt, frosset, sendt videre til mellomstasjon i Europa før de så ender opp i en frysevaredisk i Norge... bereist reke med andre ord. Men hva jeg synes er litt merkelig er hvordan det kan være lønnsomt å gjøre dette kontra å bruke en av de mange rekearter man kan finne i Europeiske farvann?
Solenocera er en familie som gjerne kalles mud shrimp på engelsk, og består av rundt 40 arter. Av utseende kan den minne om vår egen rødflekkglassreke.
Usikker på opplegget, men blir mer og mer positivt innstilt jo mer jeg leser om den, saltvannsreker har jo ofte mer smak en ferskvannseker imho.
Fysisk mangler rekene tekstur og minner mest om nøytrale geledrops. De blir små når vannet trekkes ut av dem, og kan minne mer om hestereker enn noe annet. Men det er heller ingen usmak, og hvis man har litt godt krydder i oljen de stekes i, så er dette egentlig lekkert nok, og salt hjelper til med å skape et fint smaksbilde. Vi setter en forsiktig tommel opp på disse rekene da like små reker ofte kan bli tørrstekte og gummi-aktige, noe som ikke er tilfellet her.



-barbersølereker
-brokkolini
-grønne epler
-grønn paprika
-vårløk
-hvitløk



pris: 100-150,- pr kg
komfort: ferdig pellet
smak: 5/10