Når onde krefter tar styring over bloggen...

 Dessverre har vi mistet ca 20 innlegg som var lagret og planlagt å bli sluppet på oppdagfisk ila de kommende månedene. 

De forsvant plutselig fra arkivet da blogspot oppdaterte dill og dall for noen måneder siden. 

Dette har satt en støkk i undertegnede, og verden oppleves plutselig ikke like trygg og forutsigbar lengre.. 

Som følge av dette brytes den jevne strømmen av innlegg med umiddelbar virkning. 

Oppdagfisk vil muligens ha noen nye innlegg i rykk og napp, og kanskje vi en dag når 500 arter... 

Men inntil da sier vi takk for nå, og ønsker alle en god jul og et fredfullt 2021. 

Blåfisk/Bluefish/Pomatomus Saltatrix (Saltvann/Brakkvann)

Blåfisken er utbredt i både stillehavet, middelhavet og atlanterhavet, kart finnes for nærmere geografisk beskrivelse. Men den er massivt utbredt, men dessverre, også rødlistet som følge av overfiske. Den fiskes kommersielt o store monn, men også av hobbyfiskere. Den blir knappe halvannen meter lang, men ligger vanligvis rundt halvmeteren. Den beveger seg nordover når temperaturen i havene stiger om sommeren, kanskje ser vi den snart i norske farvann?
Mørt kjøtt, meget godt skinn som blir sprøtt og lekkert, vi er inne på noe som minner meget om makrell, men kjøttet er hvitere. Fileteringen går som en lek, og det er vanskelig for meg å finne noen svakheter med denne som matfisk. Den formerer seg heftig og over store geografiske områder, så med bedre regulert fiske ser vi for oss at dette er en art som kan re-etablere seg med en sunn bestand på relativt kort tid. Imens anbefaler vi folk å holde seg borte fra alle masseproduserte fiskeprodukter som inneholder blåfisk.



-blåfisk
-gul paprika
-aspargesbønner
-salat
-rødløk


pris: 100-200,- pr kg
komfort: varm kniv i smør
smak: 8/10

Sølvpacu/Pirapitinga/Piaractus Brachypomus (Ferskvann)

Endelig en fisk nært beslektet med pirayaen, og bortimot like ubarmhjertig. Opprinnelig en fisk fra Sør-Amerika, spesielt Amazonas, men siden vi mennesker ikke klarer å la ting ligge igjen der vi fant dem, har sølvpacuen nå etablert seg flere steder som en uønsket art, spesielt i Florida.
Arten ble også lenge regnet som utbredt i Orinoco-elven i Sør-Amerika, men denne bestanden ble omskrevet til en egen separat art så sent som i 2019. Det drives mye oppdrett av arten hvorfra også mitt eksemplar stammer. De er enda ikke vurdert iht bærekraftighet.
Det er en høyreist rugg av en fisk med en makslengde på 88cm og maksvekt på 25kg. Kjøttet har en flot rødfarge langs sidene og er enkel å filetere. Pga heftige skjell anbefaler vi å fjerne skinnet. Ryggkjøttet er snadder, mens man derimot kan finne en god del bein gjemt inn blant bukkjøttet. Helhetsinntrykket er at dette er prima matfisk, fast og fint kjøtt som minner litt om Kveite.



-sølvpacu
-rød chili
-gulrot
-selleristang
-hvitvin


pris: 50-150,- pr kg
komfort: Noen av beina er vanskelige å unngå
smak: 7/10

Glassvar/Megrim/Lepidorhombus Whiffiagonis (Saltvann)

Glassvar finnes i Atlanterhavet og Middelhavet, og er mange steder i Europa betraktet som god matfisk. I Norden ser vi dessverre på den som ufisk. Mitt eksemplar fikk jeg hos en fiskehandler i Danmark som ga dem bort gratis ettersom ingen ellers ville ha dem. Denne er normal størrelse for glassvar, som i tilfeller kan bli helt opp mot 50cm lang. Den er lett gjenkjennbar som følge av et nesten gjennomsiktig skinn, kanskje derfra kommer navnet. De trives best på myk sandbunn, som det jo ikke er så meget av her til lands. Det tråles heftig etter arten, og den er enda ikke vurdert ift bærekraftighet satt opp mot dagens fiske.
Det er faktisk en god del kjøtt på glassvaren, så filetering går enkelt. Noe overraskende opplever jeg dette som fett og mørt kjøtt, det gode fettet vel og merke, ikke langt unna smørflyndre. Salt og pepper er alt en trenger, og litt godt smør å steke i. Endelig et skikkelig alternativ til tyngre fiskede bestander. Men hvorfor spiser vi ikke mer av den?
Navnet er jo litt mindre appetittelig enn kveite og rødspette, samt det at man nesten kan se gjennom den, gjør nok at den ikke er like tiltrekkende i hel utgave i fiskedisken.



-glassvar
-persillerot
-reddiker
-sjalottløk
-bechamelsaus



pris: 0-50,- pr kg
komfort: hyggelig liten sak
smak: 7/10

Cocktailreke/Coastal Mud Shrimp/Solenocera Crassicornis (Saltvann)

 

Ifølge navnet skal vel disse henge av kanten på et fancy hvitvinsglass et sted i nærheten av Monte Carlo? Vel, her på oppdagfisk er vi vel et stykke unna fiffen og dens festligheter, men gjør liten forskjell på sjømat. 

Vi går inn i dette med en viss mistro, da vi litt for ofte opplever slike Stillehavsreker som litt for smakløse. 

Arten finnes som nevnt i Stillehavet i de varmere strøk, fra Australia og opp til Japan, hvor de blir opp mot 15cm lange og fiskes for bruk i bla aspikk og annet snadder. Det er ytterst sjelden en finner dem i au naturel tilstand. Men den som leter skal finne, som de sa.

Disse er forkokt, men smaker ingenting, så jeg antar de er kokt i ferskvann. Lover ikke så godt. Konsistensen er litt som en blanding mellom tyggegummi og bamsesmums, merkelige saker. 

Og smaken?

Vi var vel inne på at dette kunne være nøytralt, her verken lukter eller smaker det skalldyr, ikke noe annet heller, merkelig.. Mulig det er noe galt med batchen, eller smaksløkene mine ikveld, men vi tillater oss å si at litt aspikk i dette tilfellet ville vært et kjært tillegg. 

-cocktailreker

-solsikkekjerner

-bornholmsk pasta

-jalapenos

pris: 100-150,- pr kg

komfort: Hallo, noen der?

smak: 3/10 (fordi det krever usmak å komme under 3)

Asiatisk Kamskjell/Yesso Scallop/Giant Ezo Scallop/Patinopecten Yessoensis (Saltvann)

Størsteparten av fisket av disse kamskjellene foregår i stillehavet, i all hovedsak det nordlige stillehavet. De finnes sjelden til salgs i Norge da vi både har og kan kjøpe fra solide bestander i atlanterhavet. Disse fant jeg hos Rema 1000 i en billigpakke som vanligvis inneholder placopecten magellanicus men hadde noen få poser med patinopecten yessoensis. Jeg anser dette som et alternativ brukt av kjeden når faste råvarer var vanskeligere å få tak i.
Det finnes oppdrettsanlegg for arten helt fra det fjerneste nordlige østen til havet nord for Finland, og den produseres i enorme mengder. En enslig musling kan produsere opp mot 18 millioner egg, og de kan veie opp mot 1kg.
Selve muslingen er litt gulere i fargen enn de andre jeg har smakt, og selvsagt og dessverre er disse også uten rogn. De har en flott konsistens, men litt mer melkete smak enn atlanterhavske kamskjell. Selv om de er milde og finse på smaken så mangler de dessverre noe av den deilige sødmen jeg er vant med å finne i andre kamskjell. Skal stekes på høy varme et par minutter på hver side.


-asiatisk kamskjell
-isbergsalat
-cesardressing
-chorizo
-kapers


pris: 50-100,- pr pk a 400gr
komfort: som å skrelle en banan
smak: 7/10

Torpedo Hestemakrell/Torpedo Scad/Megalaspis Cordyla (Saltvann)

En utrolig kul hestemakrell, som kan minne om en miniatyrtunfisk av utseende. Vi har vært heldige nok å få tak i et par eksemplarer. Arten finnes i middelhavet fra Øst-Afrika til Japan og Australia. Den lever i relativt grunt vann, ned til 100 meter, og blir max 80cm. Normalstørrelse er i underkant av halvmeteren. Arten fiskes kommersielt og i stort monn, men er enda ikke registrert som sårbar. Den utgjør heller ingen fare for oss konsumenter.
Den lever hele sitt liv som stimfisk, pelagisk, noe som jo gjør at de opptrer mer som makrell enn tunfisk...
Det største problemet jeg opplever med denne fisken er at det blir lite kjøtt. Den har et meget tykt og seigt skinn, i tillegg til en god del bein, så man sitter igjen med meget små fileter etterpå (se bilder).
Kjøttet er herlig, nyanser av viltkjøtt og marmelade, utrolig smakfullt for en så liten fisk. Den kal bare brunes hurtig på begge sider så den ikke blir tørrstekt, kan nok oppleves vanskelig om man er bekymret for blod i fisken, altså, 30 sekunder på hver side er mer enn nok. Synes vi ikke det mørke kjøttet minner mer om tunfisk enn taggmakrell?
Det er deilig å stadig finne slike små, deilige overraskelser på fiskemarkedet!


-torpedo hestemakrell
-rød paprika
-broccolini
-knollsalat



pris: 80-200,- pr kg
komfort: glattcelle
smak: 8/10

Drøbak Sjøpiggsvin/Green Sea Urchin/Strongylocentrotus Droebachiensis (Saltvann)

Kråkebolla, også kalt sjøpinnsvin, er ganske vanlig her til lands og roter seg innimellom inn i hobbyfiskeres garn. Men disse er ofte små, og i så måte ikke spesielt nyttige hva mat gjelder, da de inneholder lite til ingen rogn. Det er rognet som er det eneste spiselige i kråkebollen. Kråkebollen kan ikke fryses ned, og skal spises fersk innen en time etter den er tatt ut av vannet. Jeg har kjøpt mitt eksemplar hos fiskehandler som hadde den i havvann, så maks 35 minutter etter den ble tatt ut av vannet er den på talerkenen.
Kjøttet er noget blekere enn jeg har sett det på kontinentet, men det kan godt være individuelt for typen kråkebolle, eller ha noe med geografi eller årstid å gjøre.
Smaken er så sinnssykt god at man trenger ingen fancy tilbehør. En enkel salat holder lenge. Pådrysset pittelitt hvitvinseddik og soya saus.


- rogn av kråkebolle
- salatblad
- snackpaprika
- agurk
- bønnespirer


pris: 100-200,- pr stk (i denne størrelsesorden)
komfort: Det ligger videoer på youtube, ikke prøv dette uforberedt!
smak: 10/10

Gaffelmakrell/Pompano/Trachinotus Ovatus (Saltvann)

Det er sjelden man finner gaffelmakrell i fersk tilstand på disse nordlige kanter. Det er en makrellart som i likhet med de mindre pompanoene har samme læraktige skinn, som gjør dem veldig enkle å bearbeide. Man steker dem på skinnsiden og krydrer med salt, pepper og timian på den andre. Vel, hvis makrell hadde hatt en indrefilet, hadde dette vært den. Det møreste og beste kjøttet jeg har hatt på lenge, og faktisk et grådig godt alternativ til diverse faretruede tunfiskarter. Kanskje er det de flotte flamingoene på skjærebrettet mitt som skaper en slags placebo-effekt på opplevelsen av denne fisken... 

Ellers må jeg ærlig innrømme å just ha smakt den beste middelhavsfisken til dags dato på oppagfisk!

-gaffelmakrell

-couscous

-rød paprika

-vårløk

pris: 150-200,- pr kg

komfort: gode, tykke bein gir smak og leder kniven riktig vei

smak: 10/10

Håbrann/Porbeagle/Lamna Nasus (Saltvann)

En hai som er vanlig langs norskekysten og kan bli opp mot 4 meter lang. Det er en ganske stutt hval, uelegant vil kanskje noen si. Vi kan få den opp mot 230 kg, noe som forklarer hvorfor jeg bare har et kjøttstykke på benken istedenfor hele herligheten.
På tross av at den er rødlistet som sårbar fiskes den både kommersielt og av sportsfiskere. Mitt eksemplar er fanget som bifangst, og det er ikke ofte en ser håbrann til salgs i Norge, heldigvis. Store deler av bestanden blir tatt årlig som bifangst gjennom fiske etter tun- og sverdfisk. Den er en kjøtteter av rang og går oftest etter middels store fisk.
Kjøttet har en fin struktur. Vil dette være en av få smakfulle haier på oppdagfisk til nå?
Konsistensen kan minne om svinekjøtt og er meget smakfullt, kan minne om kalkun. Viktig å ikke oversteke, da blir det som å tygge våt klut. Salt og pepper er plenty smakstilsetning. Dette er flott mat som dessverre overfiskes som følge av storfiske etter andre arter, håper arten kan stabilisere seg og øke igjen i nærmere fremtid.



-håbrannfilet
-småpoteter
-sukkererter
-vårløk
-sennepssaus


pris: 80-150,- pr kg
komfort: som en biff
smak: 8/10

Rosenbergreke/Giant River Prawn/Macrobrachium Rosenbergii (Ferskvann)

Svære ferskvannsreker, hvorav de fleste eksemplarene vi kan finne tilsalgs her i Europa ihvertfall, kommer fra oppdrettsnæring i øst-asiatiske land. Mye av dette er resultater av reker hentet fra større elver som leder til mekong-deltaet. Her tror jeg faktisk, at selv om det sikkert ikke er supersunt med oppdrettsreker fra Asia, at selve mekong-deltaet som arten vanligvis ender opp i i sitt voksne liv, er såpass forurenset at viltfangede kan være mer hasardiøse som mat.
Arten er vanlig fra Pakistan til Borneo og Java. Den har få naturlige fiender og er derfor ikke listet som faretruet, men i noen områder er arten overfisket ift hva bestanden vil tåle over tid. Flere steder er den også en uønsket art, som er satt ut av mennesker, bl.a i Brazil. I Norge finnes den heldigvis kun i akvarium. De blir opp mot 25cm i lengde, selv om mye av dette utgjøres av hodet.
Vi kan ihvertfall utfra navnet og bildet fastslå at dette er en kloreke. :)
Kjøttet er ikke like fast som hos vannamei-rekene, også har den en slags hinne mellom skall og kjøtt som er veldig grei å ta bort, ellers vil det ha en malingsaktig konsistens ytterst (vet ikke noen bedre måte å beskrive det på). Foruten dette smaker den mest av det man koker/steker den i, mildt og fint rekekjøtt. Tja, med tanke på at dette kanskje ikke er noe voldsomt mere viltfanget enn vannamei-rekene, tenker jeg at jeg holder meg til dem likesågodt, tomat tomat...



-rosenbergreker
-eggnudler
-rødløk
-gressløk
-chilli
-sukker
-rapsolje
-hvitvinsedikk



pris:100-140,- pr pk
komfort: lett, men mye vann kan fort bli søl
smak: 6/10

Auxid/Bullet Tuna/Auxis Rochei Rochei (Saltvann)

Dette ser vel kanskje mer ut som en velfødd mørk makrell enn en tunfisk, eller kanskje en patron, så passende navn.. Man regner vel kanskje ikke disse som ekte tunfisker? Joda, og størjer er jo i makrellfamilien så her er nok ikke likhetene så tilfeldige. Denne fisken har proporsjonelt veldig mye av hva de i england kalle bloodline, det mørke kjøttpartiet som ligger horisontalt midt på filetene. Dette kan ofte ha en litt ring og kalkaktig smak. Hvis man ikke kan tåle dette børe man definitivt heller kjøpe annen type tunfisk, eller andre fiskearter generelt.
Den har en nydelig makrellaktig smak, langtfra tørr, heller feit, salt og saftig. Kjøttaktig, heller mot indrefilet av svin. Mørt, velsmakende og et glimrende alternativ til større og mer faretruede tunfiskarter. Den finnes så og si langs alle kyster sør for Norge, i alle verdenshav. De blir opp mot en halv meter og kan spises med god samvittighet.




-auxid
-søtpotet
-maiskorn
-gressløk



pris: 80-120,- pr kg
komfort: postkasse uten regninger
smak: 9/10

Afrikansk Ljåfisk/African Sicklefish/Drepane Africana (Saltvann)

Disse finnes langs den afrikanske vestkysten på dyp opptil 80 meter. Den kan forveksles med den atlanterhavske spadefisken selv om de ikke engang er i slekt. Den har for vane å ikke bevege seg ut noe særlig fra land, men heller ta turen opp i brakkvann om muligheten skulle by seg. Dem kan dessuten bli opp mot halvmeteren lange, eller høye, alt etter hvordan man ser det. En oval og flat fisk som kan minne om en forvokst gullfisk. Det er alltid spennende med fisk fra denne siden av Atlanterhavet som ikke finnes i europeiske farvann. Mitt eksemplar har klippede finner.
Dette er også en traust og rolig fisk som plager få andre arter, ikke er rødlistet og hvis fangst ikke går hardt utover andre artsbestander.
En ting kanskje ikke så altfor mange tenker på, er at i løpet av sitt 180 år lange selvstyre ble det produsert opptil flere frimerker med avbildninger av afrikansk ljåfisk i den afrikanske republikken Dahomey. There you go, now you know!
Fysisk kan den minne litt om en st. Petersfisk med mindre kjøtt på, men det som er der smaker snadder. Skinnet blir fint og crispy og bein finnes knapt. Tåler godt med salt og pepper og kan minne om smørflyndre i smak.



- filet av afrikansk ljåfisk
- byggrynssalat
- stråsopp
- sjalottløk


pris: 80-120,- pr 2-4stk (varierende størrelser)
komfort: tegningene på skinnet viser deg hvor kniven skal gå
smak: 7/10

Stillehavsmakrellgjedde/Pacific Saury/Cololabis Saira (Saltvann)

 

Langt navn på en lang og smal fisk, som jeg ikke er helt sikker på hvorfor har blitt kalt gjedde. Den ligner ikke spesielt på en gjedde, og er heller ikke noen ferskvannsfisk. Makrellreferansen er mere forståelig, selv om den for meg ser ut som en avlang sild (vassild?). 

Den finnes utbredt i Stillehavets nordlige bredder, helt opp til Alaska, men er mest vanlig som matfisk på andre siden av nevnte Stillehav, fra Japan og ned til Korea. De er stimfisk som trives best nær land, men kan ta seg turer ut på dypere hav. 

Arten har en makslengde på rundt 40cm, blir ikke eldre enn 4 år og med en maksvekt på 180 gram snakker vi liten og lett matfisk, dessverre med endel bein.

Mine er hermetisert, så det vil si at de er ihjelkokt innen hermetisering, i den grad at det som engang var fiskebein nå er redusert til en slags porøs melete substans som man helt fint kan spise. 

Kjøttet er også magert, og veldig tørt, ihvertfall hermetisert. På plussiden noterer vi at den ikke har noen usmak, og med olje, salt og pepper kan den minne litt om kaldrøkt makrell. 

Vi gjør oppmerksomme på at ikke alle ingrediensene i retten er med på bildet, da vi ønsket ett bilde som viser kjøttet.

Vi beklager også uskarpheten på nederste bilde...

-stillehavsmakrellgjedde

-kinakål

-erter

-majones

-ingefær

-sjampinjong

pris: 20-40,- pr boks

komfort: nemt

smak: 4/10

Mizuhopecten Yessoensis/Mizuhopecten Yessoensis (Saltvann)

Oioioi, man skal ikke pisse i eget øl, men denne gangen tror jeg ikke vi har en ny art, men kanskje heller, og jeg vil legge trykk på kanskje, en art som defineres etter geografiske grenser. Patinopecten Yessoensis er det vanlige navnet på denne, men mizuhopecten yessoensis brukes etter hva jeg har lest, innimellom, for å beskrive de eksemplarene av arten, som finnes nord for Japan. Men gudene vet jo godt at jeg sliter med å motstå enhver anledning til å smake noen gode kamskjell..
Først av alt synes jeg disse har noe rødligere kjøtt, og er endel større enn de nevnte patinopecten. Konsistensen oppleves mykere, som en våt svamp, kokt sjampinjong kanskje. Smaken er jo som man ofte forventer med kamskjell, blant det beste på øverste hylle. Salt og pepper er alt ma trenger tilsette her, i små mengder. Skrekkelig tett på toppscoren her merker jeg. Mild og kremet, søtlig og nøtteaktig smak.



-mizuhopecten yessoensis
-coleslaw
-flambert vårløk og bønnespirer
-vodka



pris: 300-500,- pr kg
komfort: fotmassasje
smak: 9/10

Cinnabar Mulle/Cinnabar Goatfish/Parupeneus Heptacanthus (Saltvann)

En mulleart som befolker Sørøst-Asia og Nord-Australia i rikt monn, men finnes helt mot Afrikas Østkyst og det vestlige Mellom-Amerika. Det fiskes en del av arten som bifangst og noe såvidt jeg vet av eget mullefiske. Men arten er ikke overfisket og tåler dagens fiske greit. Den lever vanligvis i kystnære områder rundt 60 meters dyp, men kan også ta turen ut på havet når temperaturene tilsier det. Og på tross av en makslengde på forsiktige 36cm er dette de desidert største mullene vi har hatt på oppdagfisk til nå.
De lever alene eller sporadisk i mindre stimer, og trives i områder med mye næring, på grunt vann, korallrev, laguner, steder med mye søgress, osv. Jeg å ærlig talt innrømme at jeg synes dette er vakre fisker, uten at jeg skal kjøpe meg saltvannsakvarium av den grunn..
Smaken er helt fantastisk, mørt kjøtt og supersprøtt skinn, trenger bare salt og pepper, og er så saftig at en kan spise det med skje. Vår egen mulle er en fantastisk matfisk, denne er det samme bare større og saftigere. Kan dette være den beste fisken på oppdagfisk? Mye mulig...



-cinnabar mulle
-gulrot
-hvit paprika
-grønn chilli
-rødløk
-chorizo
-peppersaus



pris: 50-100,- pr pk
komfort: kraftige bein som må fjernes
smak: 10/10

Chilensk Nylonreke/Chilean Nylon Shrimp/Heterocarpus Reedi (Saltvann)

Først må jeg proklamere å enda en gang latt google translate få bestemme det norske navnet på arten, men i forhold til noen tidligere eksemplarer av nevnte praksis ble jo ikke denne så aller verst.
Arten er en del av slekten heterocarpus av tifotkreps, en familie som inneholder hele 23 arter, hvorav flesteparten holder seg på andre siden av atlanteren, utenfor kysten av Chile og kun en av dem har en egen wikipedia-artikkel.
Ifølge sealifebase.ca blir denne maks 4cm, og da flere av disse halene er 4cm vil jeg tro at enten har sealifebase målt feil, eller så inneholder produktet mitt haler fra flere av artene innen slekten heterocarpus. Vi velger å stole på produktinformasjonen i dette tilfellet. Chile er et land som seiler opp som en gigant hva gjelder eksport av mindre skalldyr, og dette er jo på mange måter en deilig variabel til de mange sumprekene som kommer fra det asiatiske markedet.
Vi vet lite om hvor høy beskatning arten tåler, men det meste som fanges er nok bifangst.
Sammenlignet med pandalus borealis er denne noe større og fastere. Litt fastere i kjøttet vil jeg påstå, ellers er det lite som skiller. Dette er god mat, men prisen tatt i betraktning er det vel ikke noe man hamstrer inn til fredagskosen.



-chilensk nylonreke
-grov baguett
-karrydressing
-bladspinat



pris: 300-500,- pr kg
komfort: spa
smak: 7/10

Gitarpyntekrabbe/Toad Crab/Hyas Coarctatus (Saltvann)

For alt vi vet her på oppdagfisk, behøver dette slett ikke være en gitarpyntekrabbe, men den litt mindre, men også strengeinstrumentsinspirerte mandolinpyntekrabben. Jepp, vi tuller ikke.. 

I Norge finnes det altså to pyntekrabbearter, mandolin- og gitar, og de er såpass like at man skal ha en viss skalldyrsinteresse for å kunne skille dem.. Åh, vil du ha pengene tilbake sier du?   Gitarpyntekrabben hyas coarctatus er også kalt "vanlig pyntekrabbe", så vi tipper det er den vi sitter med her på tallerkenen. Men kort oppsummert synes vi dette minner mer om en hårete tarantella enn en krabbe..

I vår barndom kunne vi finne disse blant tang og tare, og våre foreldre sa det var trollkrabbe, noe som jo er helt på jordet, men kikker man på et bilde av et skogvokst troll og denne krabba, kan man nesten tilgi dem vranglæren. Når det er så lite kjøtt å finne i krabben, bruker vi ikke tilbehør, her gjelder det å finne krabbens sanne smak! 

Det lille kjøttet vi finner er ikke allverdens, ganske slappe og daue greier, smaker oppkok og salt. Det er ingen sødme i dette kjøttet dessverre, eller konsistens, så det blir nok en krabbeart vi lett lar krabbe videre ved neste sammenstøt. 

-gitarpyntekrabbe

pris: 0,-
komfort: hogge ved med hekksaks
smak: 2/10