Indisk Makrell/Indian Mackerel/Rastrelliger Kanagurta (Saltvann)

Den indiske makrellen er, slik navnet antyder, vanlig i Sørøst-Asia, samt havet rundt Nord-Oseania. Det er i utgangspunktet en tallrik bestand som lever i stim og blir 4 år gamle. Det er ikke gjort tilstrekkelige målinger på hvorvidt bestanden tåler dagens fiske, og den er ikke vurdert iht bæredyktighet. Ettersom den er geografisk utbredt over en større del av Stillehavet, kan man anta at det finnes mye av den. Fangsten, som ikke er regulert, er synkende.
Av utseende synes jeg den kan likne på en blanding mellom sardin og makrell, og sammenlignet med Atlanterhavets Scomber Scomber, merker man med en gang at kjøttet her er mye sartere og mer vassent. Dessverre skurrer det litt på smaken og, dette blir fort tørt og nøytralt. Ingen usmak, men lite annen smak og den mangler den feite, faste strukturen man finner i makrellen her til lands. Også blir den mye fortere tørrstekt. Kan minne om Hvit Sardin.




-indisk makrell 
-små samsøkartofler
-rødløk
-hestebønner
-hvitløksdressing



pris: 60-100,- pr kg
komfort: rimelig enkelt, men porøs fisk
smak: 5/10

Langfingerkreps/Rugose Squat Lobster/Munida Rugosa (Saltvann)

Dette er bunndyr fra norske farvann som ikke er beregnet for mennesker å spise, tror jeg, i all hovedsak fordi halene er knøttsmå og klørne er lange og tynne. Men kanskje kan det være noe godt hodekjøtt? Hodekjøttet er det beste i både krabber og reker, spør du meg. Men krepsehodekjøtt har jeg aldri prøvd før. Kanskje den chilenske trollhummeren er det nærmeste vi kommer her på oppdagfisk.
Krepsene er dessverre kokt på forhånd, men ikke saltet, så her må vi bruke krydret olje. Smaken er god, og kan minne om pandalus borealis, definitivt bedre enn de kinesiske ferskvannskrepsene vi finner i lake norske dagligvarer. Men man trenger en del for å få fylt opp ei skive. Forholdsvis greie å skrelle. Inget hodekjøtt dessverre. Det drives ingen kommersiell fanst av arten, så he er det bare å ta for seg. Finnes fra Norge til Madeira, samt i mindre omfang i middelhavet.


-langfingerkreps
-grønnkål
-avocado


pris: 0-70,- pr kg
komfort: mye pell for små haler
smak: 6/10

Lodde/Capelin/Mallotus Villosus (Saltvann)

Med fare for å gjenta oss selv har vi enda ikke funnet lodde i naturell tilstand, men dette er da nærmere enn rogn? Som man kanskje kan ane ut fra bildene er ikke dette noen konvensjonell matfisk. Lang og beinete. Sist vi prøvde lodde var det landskamp mellom norsk og islandsk lodderogn, hvor vi tapte (som vanlig?). Dette er derimot fra øst-europa, og bearbeidet med salt og olje, som det ofte gjøres, og vi sitter igjen med noen tynne saker som er mye skinn og bein, kanskje vi skulle lært av opplevelsen vi hadde med vobla.
Men her er vi inne i et nytt spor hvor, endog salt som fandens oldemor, oljen og røyksmaken er med på å skape et mer sammensatt smaksbilde. Vi aner umami og søtt i ettersmaken. Beina er porøse og lette å få ned. Det desidert beste kjøttet er på buken, og vi har ingen problemer med å innrømme at her har øst-europeerne noe som godt kan måle seg med det beste vi har av spekemat her til lands. På vårt tidligere innlegg på lodde står det flere detaljer om arten, men akkurat nå er det fotballkamp på boksen og jeg har en kald øl i den ene hånda og oljete fisk i den andre. Livet er herlig, dere.


-saltet, røkt og tørket lodde
-pils


pris: 20-40,- pr pk
komfort: mye olje på nevene, en bør kanskje bruke gaffel?
smak: 6/10

Middelhavsblåskjell/Mediterranean Mussel/Mytilus Galloprovincialis (Saltvann)

Dette blåskjellet er ikke ulikt våre egne Mytilus Edulis, men skiller seg hovedsaklig med at de er noe kortere og bredere. Mine eksemplarer er hermetiserte og tilsatt salt og hvitløk foruten solsikkeoljen de bader i. Det er lenge siden vi har hatt noen blåmuslinger nå. Etter O-, blå- og grønnleppeskjell trodde jeg kanskje at artene var kartlagt, men det stemte altså ikke. Middelhavet er saltere enn Atlanterhavet, noe som i teorien betyr at kjøttet her vil være mildere. Perfekt til pasta?
La oss nå se... Muslingene er først og fremst meget porøse, men smaker tett på Mytilus Edulis, om enn noe tammere. Dessverre overdøver hvitløken de har delt olje med mye av smaksbildet, men det er da produktets skyld og ikke muslingene. Vi sier gladelig ja takk til en runde til med middelhavsblåskjellkjøtt!



-middelhavsblåmuslinger
-pasta
-marksjampinjong
-sjalottløk
-grønn chili
-hvitvin



pris: 30-40,- pr kg
komfort: duplo
smak: 6/10

Ørnefisk/Meagre/Argyrosomus Regius (Brakkvann/Saltvann)

Ørnefisken er en jeg har hatt lyst til å prøve lenge. Den kan av utseende minne om en havabbor, og ifølge fiskehandleren er det mange som sier de smaker ganske likt, selv om ørnefiskene selges billigere. Den finnes i hovedsak i middelhavet og den nordvestafrikanske delen av atlanterhavet. Kan bli opp mot 2.5 meter lang, men vanligvis rundt 50-80 cm. Finnes både i brakkvann og saltvann, og på tross av å være en populær fiskeart for både hobbyfiskere og profesjonelle, er det en bærekraftig bestand som kan spises med god samvittighet. Mitt eksemplar er fanget i middelhavet og har en del skjell langs sidene. Kjøttet er tett og magert, med en nesten andekjøttaktig konsistens. Den kan lett falle fra hverandre på svak varme, og skal ikke stekes lenge. En skikkelig snadder fisk!



- filet av ørnefisk
- salat
- oransje paprika
- avocado
- chorizo
- nyløk



pris: 120-200,- pr kg
komfort: tykt skinn, skjell, en del bein, men verdt det!
smak: 8/10