Sibirsk Stør/Siberian Sturgeon/Acipenser Baerii (Ferskvann)

Her vi inne i art nr 3 hva rogn fra stør angår her på oppdagfisk. Jeg har vel sagt at jeg skulle styre unna kaviar/rogn fra truede stør-arter. Men nå har det seg sånn at den sibirske støren i hovedsak fiskes ukritisk av land som Kina og Russland. Disse rognene kommer derimot fra Frankrike, hvor størene ikke selges som kjøtt, og fiskene ikke fanges i det fri, men ales heller opp i oppdrettsanlegg for å produsere nevnte rogn.  Det vil si at dette produktet i utgangspunktet ikke utgjør noen trussel mot den viltlevende bestanden av sibirsk stør, som dessverre er på drastisk nedgang. Utenom dette er også sibirsk stør den av størartene som det drives desidert heftigst oppdrett av i Europa.
Rognen er salt og knasende sprø, skikkelig godt, men mangler litt umami sammenlignet med tidligere opplevelser av størrogn. Man skjønner godt hva som gjør dette så ettertraktet, men med prisen tatt i betraktning er det kanskje ikke noe man baserer et helt måltid på.
Dette er nytelse over næring, men for en nytelse! Man kan spise alene eller kombinere med en kald chablis, og paradis virker ikke så langt unna. Det diskuteres hvorvidt det finnes to forskjellige underarter av sibirsk stør, men det har vi ikke tatt hensyn til her på oppdagfisk, enn så lenge disse ikke er 100% anerkjent. Og at den fylte paprikabiten er en torn i øyet, kan jeg glatt innrømme.



-rogn av sibirsk stør
-minigulrøtter
-erter
-pepperrot
-spinat
-paprika m ost


pris: 5 000-10 000,- pr kg
komfort: joggedress
smak: 8.5/10

Gullstripet Trådfinnet Brasme/Golden Threadfin Bream/Nemipterus Virgatus (Saltvann)

En art som finnes utelukkende i det vestlige Stillehavet fra sørkysten av Japan og ned til vestre del av Australia. Det er en relativt liten brasmefisk som vanligvis ligger rundt 15-20cm, og kan nå en makslengde på 35cm. Arten lever som unge på lavt vann opp mot 30meter, men kan i voksen alder finne på å dra ut på dypet til omkring 200 meter. Det drives et heftig fiske etter arten, og spesielt siden den hovedsaklig lever mellom land som ikke er så flinke til å ta hensyn til bestandenes bærekraftighet, og attpåtil spiser og eksporterer enorme mengder fisk, er den nå rødlistet som sårbar og bestanden er synkende. Anbefales dermed ikke som mat, og oppdagfisk går igjen i skammekroken for å ha kjøpt et produkt i tro om at det var fra oppdrett, noe denne arten ikke brukes til.
Den har fine kjøttstykker og lite bein, og kjøttet har en fin feit struktur, nakkekotelett-aktig. Den tåler høy temperatur i pannen, og skal kun krydres med salt og pepper. Trist at overfisket etter arten er så intensivt, da dette jo er fantastisk fisk, kan minne litt om rødknurr.



-gullstripet trådfinnet brasme
-tomater
-brokkoli
-vårløk
-vannkastanjer
-whiskysaus



pris: 80-140,- pr kg
komfort: medgjørlig fisk, lite blod og søl
smak: 8/10

Escolar/Escolar/Lepidocybium Flavobrunneum (Saltvann)

Dette er vel egentlig en fjern ane, et eller annet sted lagt ute i tunfiskslekten, med et latinsk navn som kan minne om kroniske diagnoser. Aropos det! Jeg skulle selvsagt likt å ha prøvd å smake den mer naturlig, for som den observante leser kanskje har sett, er dette en røykt utgave. Grunnen til dette er nemlig det at escolaren ofte bærer opp mot 20% av fettypen "voksestere", som kan gi fettdiare, oppkast og matforgiftning. Derfor prøver vi denne varianten, som skal være tryggere.
Mattilsynet advarer mot inntaket, men the show must go on, som dem sier...
Vi anbefaler at alt synlig fett fjernes, og krysser ellers både fingre og tær for at vi kommer helskinnet gjennom både fisk og eventuelle ettervirkninger. Smaken er ok, minner litt om røykt torsk, men konsistensen er pløsete, og minner om våt oppvasksvamp.
Alt i alt, og med hasardfaktoren tatt med i betraktningen, vil jeg mene at escolaren har hatt sitt første og siste besøk på min middagstallerken.



-røkt escolar
-frisésalat
-tomat
-mozzarella



pris: 150-200,- pr kg
komfort: Fleksnes på 120 desibel
smak: 4/10

Gul Corvina/Yellow Croaker/Larimichtys Polyactis (Saltvann)

Denne går også under navnet liten gul trommefisk, og er en liten art som holder til i det vestlige Stillehavet utenfor Kina og opp mot Russland. Finnes også mer spredt sørover mot Australia. De kan bli opp mot 40cm, men vanlig størrelse er i underkant av halvparten av dette. I tillegg til å være en høyt beskattet industrifisk, er den også populær blant saltvannsakvarium-entusiaster. Den er enda ikke vurdert ift bærekraftighet, men legger ofte og mange egg. Bestanden har tidligere vært overfisket, men virker å tåle dagens fiske.
Men dette er små fisker, mindre enn sild, ca samme størrelse som brisling, med mindre kjøtt. Vi har nettopp prøvd en større gul trommefiskeart, med mye større hell. Dessverre sitter jeg her igjen med kun smaken av tilbehøret.
Vi snakker om fisk som kan minne om torsk. Smakløst, vassent og trist...



-gul corvina
-grønn paprika
-gulrot
-sjalottløk
-koriander
-chorizo
-cherrytomat



pris: 60-100 pr á 4-8stk
komfort: greit med skarp kniv, skjørt kjøtt
smak: 3/10

Strandkål/Sea Cale/Crambe Maritima (Strand)

Denne kålen, som lever langs lange sandstrender på kontinentet, er såvidt meg bekjent bare å oppdrive et sted i Norge, nemlig på Flekkerøya utenfor Kristiansand. Nedover langs den europeiske Atlanterhavskysten finnes den i stort monn. Mine er plukket på stranda på Samsø, ei øy utenfor Århus. Tidligere spiste man denne kålen flittig, mindre nå.. Vi har valgt å holde fokuset på stengene denne gang, selv om de søte bladene oftest blir brukt innen matlaging.
Bladene er tykke og og kan nok oppleves litt harske sammenlignet med f.eks hodekålens. Stengene, som kan minne om en blanding av selleri og asparges har vi valgt å smørdampe med hvitvin for en spennende opplevelse. Det skal sies at de tykkeste stykkene nok blir litt for fibrøse, også mangler det litt særpreg og smak, minner litt for mye om papp. Vi prøver bladene neste gang!



-strandkål
-pasta
-rødløk
-hvitvin
-smør



pris: tur på stranda
komfort: meh..
smak: 3/19