Stort Kamskjell/Great Scallop/Pecten Maximus (Saltvann)

Ikke uvanlig at disse havner i båten hos fiskere. De er meget dyktige svømmere som lett kan tuste seg inn i garn og andre feller. Mine to ble fanget av yrkesfiskere i Skagerrak, usikker på metode. De oppholder seg normalt sett på 10-100 meters dyp og sandbunn, mens døde skjell ofte kan flyte inn i strandkanten. I motsetning til våre noe vanligere urskjell, har pecten maximus både ett flatt og ett buet skjell. Det er mye grums rundt muslingene som må fjernes etter at skallene åpnes, men for all del ikke kast rognen, den er snadder! Konstaterer at denne er en fantastisk god kammuslingen, hvor man på tross av den stive prisen faktisk får valuta for pengene.


- stor kammusling m/rogn
- salatblad
- laksepaté
- sylteagurk


pris: 20-40,- pr stk
komfort: en følsom og forsiktig hånd er viktig
smak: 9/10

Stillehavsabbor/Pacific Ocean Perch/Sebastes Alutus (Saltvann)

Dette er egentlig en uerfisk, som vi kaller "abbor" av ukjente grunner. Den smaker ikke ulikt vår egen uer, men er mildere og ikke like salt. Hva gjelder konsistens er vi mer i nærheten av noe mager torskefisk. Den etterlater også en del vann på tallerkenen, muligens fordi den var våt når den ble fryst. Kjøttet blir uansett så mørt som fiskekjøtt kan bli. Virkelig lekkert!
Vi merker jo en viss ambivalens i dette innlegget, totalopplevelsen ender nok opp noe høyere enn teksten skulle tilsi. Merkelig nok er det ene stykket kjøtt mye bedre enn det andre, så vi får vel vurdere det beste da?
På 80-tallet opplevde arten en voldsom redukjon som følge av overfiske. Den er en art som vokser seint og har få naturlige fiender. Moderne teknologi, utsetting og minskede kvoter har ført til at bestanden hurtig er på vei tilbake igjen.
Vi innrømmer også at retten i dette tilfellet neppe gjør seg særlig, avbildet i noen kokebok...


-stillehavsabbor
-gulrot
-vårløk
-hvitvin
-hollandaise



pris: 100-150,- pr kg
komfort: Uer
Smak: 8/10

Marksirisser/Field Cricket/Gryllus Campestris (Varmere Strøk)

Denne finnes vel såvidt meg bekjent kun et sted i Skandinavia, nemlig på Bornholm i Danmark. Der lever den på de lange sandstrendene hvor den graver små huler i den fine sanden, deretter ligger den og lurer dagen lang i tilfelle mat skulle passere dens hi.
Kan man si at den grenser til akvatiske arter? Nei...
Hvordan de har kommet seg til Bornholm er jo et annet spørsmål, mine kommer selvsagt fra oppdrettsnæring. Ellers er de meget mer vanlige sørøstover, i de tropiske delene av Asia. Sikkert andre steder også..
Jeg vet ikke hva man skal gjøre med dem, men de er altså ferdig stekt, og selges vanligvis som snacks i sydøstligere strøk, så vi blir vel med på den galskapen også? 80% av verdens befolkning spiser jo insekter, så det er kanskje på tide vi i Norge blir litt bedre integrert i den verden vi er den del av? I tillegg har disse mer protein enn biff, og er massivt mye bedre for miljøet å produsere.
Men...
De ser jo ut som noe man kunne finne under steinene i hagen dengang man var barn.
Sammenlignet med andre insekter jeg har smakt har dette faktisk ørlite søtlig og god smak, innimellom de brente insektbitene. Men konsistensen er jo som brente einer, og vi kan dessverre ikke anbefale dem til annet enn dyrefor på dette stadiet. Men bikkja kikker jo bare dumt på meg når jeg setter dette foran han.


-marksirisser


pris: 1000-1200,- pr kg (i Norge)
komfort: Man sitter igjen med små sirissbiter i munnen lenge etterpå, ubehagelig
smak: 2/10

Grå Knurr/Grey Gurnard/Eutrigla Gurnardus (Saltvann)

Denne arten kalles egentlig bare "Knurr" på norsk, men jeg har tatt i bruk den engelske oversettelsen bokstavlig. Dette er den vanligste knurren i norske farvann, men er ikke kjent som noen stor matfisk. Den er magrere, vassere og med mer bein enn den røde knurren, som er en av mine personlige favoritter. Grå knurr er utbredt i nesten hele det østlige atlanterhavet hvor den ikke er truet da det ikke drives kommersielt fiske etter arten. Den kan bli opp mot 60cm lang, men vanligvis bare halvparten. Fiskekjøttet er magert og mørt, men blir litt daut uten riktig tilbehør. En litt anemisk fisk rett og slett. I motsetning til rødknurren kan man ikke spise skinnet på denne, eller man kan, men den har endel bruskaktige biter av typen mann finne på taggmakrell på sidene, som ikke er så gode å ha i munnen.



-filet av gråknurr
-hollandaise saus
-småpoteter
-sjampinjong



pris: 30-70,- pr kg
komfort: endel bein, ellers vindstille
smak: 4/10

Rød Skorpionfisk/Red Scorpionfish/Scorpaena Scorfa (Saltvann)

Ikke like rød som en uer, ihvertfall ikke dette eksemplaret, men obs obs obs! Giftig fisk, hold dere unna piggene. Kan fiskehandleren fjerne dem først anbefaler vi her på oppdagfisk dette, sånn for å holde vår egen rygg fri.
Fisken er en meget vanlig art i Middelhavet, men også i Øst-Atlanterhavet fra de britiske øyer og ned til Nordøst-Afrika. Vanligvis koker man suppe på disse i en såkalt bouillabaisse, som er et oppkok av fiskerester og grønnsaker. Her kjører vi en litt annen stil uten at det ene nødvendigvis er bedre enn det andre.
Det skal nevnes at vi hadde et innlegg på samme art fra tidligere, men den smakte "dårlig", som i at den nok hadde ligget en dag eller to for lenge i kjøledisken før den ble solgt. Denne minner mer om smørflyndre, både på smak og konsistens. Godt kjøttpreg, men litt mindre saftig/fet enn man kanskje kunne håpe på. Kan for tørrstekes. Alt i alt en flott hvit fisk som duger til mye mer enn oppkok.


-rød skorpionfisk
-crispi salat
-involtini
-couscous
-soltørket tomat
-vårløk
-balsamico eddik



pris: 150-250,- pr kg
komfort: så lenge man ikke forgiftes.. noen bein er det også
smak: 7/10