Vest-Afrikansk Mulle/West African Goatfish/Pseudupeneus Prayensis (Saltvann)

En mulle som ikke er ulik vår egen rødmulle, men kommer fra sørligere farvann, langs den afrikanske kysten, dvs vestkyst og dermed atlanterhavet. Den er også observert i Middelhavet.
Det kan godt være denne ligner nordligere muller i smak også. Dessverre regnes arten nå som sårbar som følge av kommersielt overfiske, men har noen steder langs den afrikanske kyst stabile bestander. Dette henger sammen med at europeiske skip er den største trusselen da de fisker dypere og tar dermed større deler av bestanden i områder uten kvotefiske.
Det skal sies at selv om de ligner på våre nordlige muller, er de meget forskjellige, de har mye større og flere skjell, og kraftigere bein, som gjør at skinn og annet pell må fjernes.
Kjøttet i seg selv er helt prima, suverent mørt og saftig, men helt uadskillig fra vår egen rødmulle, som finnes i vårt eget hav her i nord. Et godt alternativ, bare mye mer tungvint å jobbe med.



-vest-afrikansk mulle
-sjalottløk
-reddiker
-rødbeter
-rød chilli
-pastinakk
-persillerot
-avokado
-sursøt saus



pris: 80-120,- pr pk a 6-10 stk
komfort: som nyttårsraketter for en hund
smak: 8/10

Gråhai/School Shark/Galeorhinus Galeus (Saltvann)

Gråhaien er den eneste arten i haislekten Galeorhinus, men er en del av glatthaifamilien. Den finnes i de fleste havområder, og kan bevege seg hurtig fra verdenshav til verdenshav da den ikke er stedbunden. Bestanden er kategorisert som sårbar, og fiskes lite i europa hva kommersiell fangst gjelder. I andre verdensdeler, som Australia, drives det enda overfiske av arten, og dens lever er dessverre populær i Asia som følge av høyt innhold av A-vitaminer. De blir opp til to meter lange og utgjør ingen trussel for mennesker, endog er de grådige og altetende hva mindre fisk gjelder.
Hva smak angår er dette ganske magre greier, og blir fort tørrstekt. Smaker ganske lite, en smule papp-aktig, avhengig av godt tilbehør. Ingen usmak. Selges kun som resultat av bifangst i Norge. Da kjøttet fremstår som svidd er dette ettersom det nesten ikke inneholder fett, og tåler sterk varme dårlig.



- gråhaifilet
- gulrøtter
- aspargespoteter
- peppersaus


pris: 50-100,- pr kg
komfort: Har bare 1 bein i midten, som hunden kan få, massivt
smak: 3/10

Blomsterreke/Pink Shrimp/Pandalus Montagui (Saltvann)

På tross av dens fancy navn, liknende mye av det vi kan finne i elver i sørøst-asia, finnes denne i de nordeuropeiske strøk hvor dyptvannsreken pandalus borealis holder til. De fanges sågar ofte i samme not, men Blomsterreka er sjeldnere, litt mindre og mye penere. Hvis man kjøper ferske reker kan man finne en og annen litt mindre reke som har 1-2mm tykke, røde striper på ryggen, dette er Blomsterreken, og den smaker vel så godt som Dypvannsreka iflg mine tidligere funn av arten.
I noen få land, spesielt i Storbritannia, fiskes det aktivt etter denne arten, mens vi nordmenn enda ikke har fått opp øynene for den.
Konsistensen på rekene er mye den samme som dypvannsreken, men disse oppleves noe mørere, og mildere. Men i en blindtest ville jeg nok ikke kunne skille artene fra hverandre. Lik kvalitet, lik smak, fra glass vel og merke.



-blomsterreker
-rugbrød
-smør
-srirachasaus
-agurk
-bernaisesaus



pris: 60-120,- pr pk
komfort: lett
smak: 8/10

Webfoot Octopus/Goldringed Octopus/Octopus Membranaceus (Saltvann)

Det er to ofte brukte engelske navn på denne arten, hvor det ene hinter til det ekstra hudlaget mellom tentaklene og det andre hinter til de to gylne ringene på kroppen. En flott blekksprut, som ser mye mer spennende ut enn vår egen bleke åttearmer. Den blir opp mot 30cm i størrelse og er i så måte en praktisk og grei blekksprut å jobbe med på kjøkkenet. Arten er i familien amphioctopus, som ble erklært ugyldig i 2002, og det er derfor usikkerhet om hva denne arten egentlig heter og hvor den tilhører, men for syns skyld kaller jeg den her for octopus membranaceus. Tips mottas med takk!
Jeg er usikker på hvor denne er fanget, men produksjonslandet som står på pakken er Spania. Så meget mulig en sydatlanterhavsk blekksprut.
Den smaker ganske anonymt, men har en fin struktur og kan bli spennende ved bruk av riktig krydder og evt saus. Ser for meg denne som en bestanddel i paella eller fiskegryte. Alene blir den litt ensformig i smaken.



-webfoot octopus
-couscous
-tomatsaus
-chilli



pris: 100-150,- pr kg
komfort: problemfritt
smak: 6/10

Maisild/Allis Shad/Alosa Alosa (Ferskvann/Saltvann)

Som dere kanskje kan se på før- og etterbildet av sløyingen av denne fisken, så er den meget fetere før enn etter sløyinga, i hovedsak fordi fisken nærmest kun bestod av rogn. Litt trist da det er en nært faretruet art. Så dårlig karma til fiskerne som har fisket den, dårlig karma til fiskehandleren som videreformidlet den, og helt sikkert litt dårlig karma til meg som gjennom å handle den er med å opprettholde eventuell etterspørsel etter arten. Så for å ha sagt det:
Artikkelforfatter anbefaler på det sterkeste at ALLE LEVENDE EKSEMPLARER av arten slippes ut i havet igjen.
Sånn, over til smaksopplevelsen.. Man trenger ikke bekymre seg om alle beina som stikker ut av fileten, de peller man lett bort etter at den er stekt ferdig. De mange beinene man ikke ser derimot...
Som sagt, lite fisk etter at halve vekta forsvant i søppelbøtta med rogna, samt at bein, hale og hode er over brorparten av resten. Med så mye rogn blir det lite næring til kjøttet og fisken er særdeles mager. Skal derfor stekes på lav varme i kaldpresset og økologisk olje. Det ser ut som en innsjø av bernaise på tallerkenen min, men det skjer når man sper den for mye :(
Kjøttet smaker forsåvidt godt, men hele opplevelsen kan kokes ned til et sammensurium av små bein.


- beinfull filet av maisild
- samsøpoteter
- bernaisesaus
- vårløk


pris: 40-80,- pr kg (som bifangst)
komfort: Fiskebein
smak: 4/10