Tangstikling/Sea Stickleback/Spinachia Spinachia (Saltvann)

Tangstiklingen er en artig fisk, som verken er spesielt rask eller smidig, selv om dens utseende kanskje kunne få oss til å tro annet.  Denne røveren tok jeg med det avanserte fangstredskapet plasthåv. 25,- på Tregde Marina.
Hvis jeg tør å gjette, skal jeg tippe at vi her snakker om en art hvor bein og skinn er vanskelig å unngå. Arten finnes i europeiske farvann helt ned til Marocco, samt i Middelhavet, nærme land. Dens hovedoppgave er å spise tanglus og andre småkryp som oppholder seg i dens økosystem. I motsetning til mange andre vesener, er det kvinnene som jager mannfolka for å kopulere blant tangstiklingene. Arten kan bli opp mot 25cm, og kan spises med god samvittighet, da den ikke fiskes av andre enn undertegnede og noen særinger med saltvannsakvarium. Det lille kjøttet jeg finner er jo snadder, men jobben med å pelle det ut gjør at man må på beroligende medikamenter for å komme i vater innen man setter det til livs. Jeg anerkjenner at fiskens smale mål får resten av tallerkenen til å se ut som en samling svære grønnsaker..



-tangstikling
-småpoteter
-vårløk
-gulrot
-sjampinjong



pris: let og finn
komfort: blødende hemorroider i dødehavet
smak: 7/10

Hvit Sardin/White Sardinella/Sardinella Albella (Saltvann)

Disse selges både hele og uten hode, jeg har valgt sistnevnte da de var av nyere dato. De er ca 7-10 cm i lengde. Dette er en pen hvit sardin, som lever i stillehavet, middelhavet, rødehavet, den persiske gulf mm. I tropiske farvann. De blir opp mot 15cm i lengde så de er ikke like ettertraktet som sild hva mat angår, og er heller ikke overfisket pr dags dato. Kan spises med god samvittighet.
Hovedforskjellen umiddelbart, bortsett fra den lyse fargen, er at disse har større og mer merkbare skjell og flere/kraftigere bein enn andre sardinarter jeg har prøvd. Det blir fort tørt og har litt for mye bein, skinn og skjell kontra fiskekjøtt. Man kunne selvsagt ha prøvd å filetere disse, men det er nesten umulig å hente noe rent kjøtt fra så små fisk. Dette er mye stress og pell for lite smak.



-hvit sardin
-chorizo
-rød paprika
-isbergsalat


pris: 50-80,- pr pk
komfort: sultestreik
smak: 3/10

Abborkilling/Comber/Serranus Cabrilla (Saltvann)

3 stykker av denne rødlige minifisken, men hvor jeg er redd for at kanskje bare to av de på bildet er av nevnte art. Én av dem har en vesentlig størrelse, såpass at vi faktisk kunne filetere den. De andre to er vel mer for skinn og bein å regne.
En filet til meg og en til min sønn og vipps så er ingen av oss riktig mette..
Fiskens kjøtt, på den annen side, er snadder. Definitivt leppefisk, men mer rødnebb enn berggylt hva gjelder smak. Fast med tydelig bitt. Salt og godt, uten ulumskheter i de små skjellene som glir ned som ingenting. Arten er ikke faretruet og fiskes kun som bifangst. Gøy å ha prøvd, og vi anbefaler å lete etter større eksemplarer.



-abborkilling
-amerikansk blanding
-majones
-soltørket tomat
-rød paprika



pris: 0-50,- pr kg
komfort: ett langt bein, banalt enkelt
smak: 8/10

Europeisk Ansjos/European Anchovy/Engraulis Encrasicolus (Saltvann)

Jeg fortsetter min reise gjennom verdenen av små industrifisk. Akkurat stor nok til at det er verdt bryet å filetere denne lille herligheten (6-8cm). Kjøttet blir vanvittig mørt hvis man freser det i litt godt smør. Den europeiske ansjosen brukes for det meste til produksjon av fiskemel, oljer eller hermetikk av ymse slag. Litt synd, da den som matfisk har evner langt utover disse formål. Mine eksemplarer er viltfangede, mest sannsynlig fra tyrkiske farvann. Vi kan spise denne med god samvittighet da den har en av de mest hardføre og reproduktive bestandene i havet. I Norge selges ofte brisling som ansjos, selv om dette er to forskjellige arter. Fisken er sjelden oppe hos oss, men kan finne på å ta en tur innom sørlandskysten ved sommerstid. 

- filet av europeisk ansjos

- vårløk

- brødskive

- kremost 

- wasabi

pris: 40-80,- pr kg

komfort: fileter fisken når den er halvtint, hvis ikke blir det mye rot og søl

smak: 9/10

Grønngylt/Corkwing Wrasse/Symphodus Melops (Saltvann)

Som man kanskje kan se på bildet her, har vi to forskjellige versjoner av Grønngylt, som i likhet med blåstål/rødnebb skiller seg utseendemessig fra hverandre utifra hvilket kjønn de har. Den pene og mest grønne er hannen, som er en av de peneste fiskene i norske farvann, mens den andre ikke overraskende er hunnen. De kan forøvrig bytte kjønn også. De er begge ca 8 cm lange, men arten kan bli helt opp mot 30 cm. Jeg fanget disse fra brygga på hytta, hvor de finnes i stort monn, og de er heller ikke rødlistet eller faretruet. De eneste som egentlig bruker disse fiskene er krokfiskere som trenger agn, eller oppdrettsanlegg som vil fri seg for lakselus. Endog tror jeg større leppefisk i hovedsak brukes til sistnevnte.
 Arten finnes hovedsaklig i Atlanterhavet, fra Nord-Afrika til Midt-Norge, men også i det vestlige Middelhavet.
Smaken er definitivt best hos hunnen, hvor den kan minne om berggylt med noe høyere fettinnhold. Fast og fint kjøtt som smelter på tunga. Hannen derimot, er vassne greier. Vi legger mest vekt på den positive opplevelsen.


-grønngylt
-bønner i tomatsaus
-beinmarg
-kakao


pris: 0
komfort: smått, bein og skjell og pirk
smak: 7/10