Bombay Øglefisk/Bombay Duck/Harpadon Nehereus (Saltvann/Brakkvann)

Må ikke forveksles med greater lizardfish. Denne er også saltet, men ellers ganske spesiell. Det er en liten smal fisk med en svær kjeft som selv Kim Larsen ville vært stolt av. I naturlig tilstand kan den bli opp mot 40cm og har en geleaktig konsistens i kjøttet.
Da det ikke bugner av bombay øglefisk i frysedisken på rema, har jeg altså valgt å gå for en langreist tørket variant. Tar man tørkingen i betraktning i tillegg til at den har vært frosset, er det enda vanskelig å ikke bli skuffet over dette. Det er masse bein som heldigvis kan spises, men kjøttet smaker nærmere oppvaskvann enn noe jeg noengang har vært borti før. Bortsett fra oppvaskvann. Og konsistensen er som en billig hårgele fra europris. Her er jeg glad for å ha prøvd denne arten, men enda gladere for at jeg skal slippe å spise den igjen, noengang. Finnes hovedsaklig rundt sørkysten av asia og nordre australia. Kan spises med god samvittighet hvis man bærer på selvhat.


-bombay øglefisk
-marksjampinjong
-småpoteter
-rød paprika



pris: 40-80,- pr pk
komfort: den skal rehydreres, stekes i 1-2 min. på høy varme, etter det blir det verre
smak: 0/10

Japansk Hvitting/Japanese Sillago/Sillago Japonica (Saltvann)

Den japanske hvittingen finnes vanligvis langs kysten rundt Japan, men den kan også finnes i andre nærliggende asiatiske farvann. Den blir maks 30cm og er i så måte en av de mindre sillagoene. Sillago som vi i Norge har valgt å oversette til Hvitting har ingenting med den atlanterhavske hvittingen å gjøre. De er en egen slekt i en annen fiskegruppering. Disse filetene er rundt 10cm og kommer derfor fra ungfisk. Smaken på eldre eksemplarer skal visstnok være forskjellig ettersom kosten forandrer seg vesentlig når fiskene runder 20cm i størrelse.
Filetene er ganske milde på smak, kan spises rå med grovkvernet salt på toppen, meget fast og fint kjøtt. Filetene er sykt tynne, så å steke dem kan fort være sjansespill. Arten er kjent som en delikatesse og viktig matfisk, som enda ikke er rødlistet. Anbefales!



-japansk hvitting
-snackpaprika med kumelksmozzarella
-risnudler
-vårløk
-gulrot


pris: 80-120,- pr kg
komfort: fønvind
smak: 7.5/10

Vrakfisk/Atlantic Wreckfish/Polyprion Americanus (Saltvann)

    

    

En spennende fisk som har kommet over fra amerikanske farvann, selvfanget. Jeg trodde først det var en svart uervariant, men ble siden informert om at det er noe så sjeldent som en vrakfisk(!). Vrakfisken lever i mindre familier eller grupper fra 5 medlemmer og oppover langs atlanterhavskystenkysten av amerika, det sørøstlige stillehavet og middelhavet. hvor den ofte gjemmer seg i undersjøriske huler eller skipsvrak. Det drives lite industrielt fiske etter arten, men den hadde en liten renessanse på 2000-tallet. Kjøttet er smakfullt og "flaky", meget lekkert, så kan skjønne at det er en populær matfisk. Denne ble tatt med garn hvor den fikk hard medfart, før den ble kastet i fryseren, så den er vel ikke helt i "fersk" tilstand. Smaken kan minne om hyse eller sågar uer, og blir en meget god matfisk hvis man tilsetter litt salt og pepper. Simplisiteten lenge leve.


-filet av vrakfisk
-pastinakkchips
-grønnsaksblanding



pris: 150-300,- pr kg
komfort: som en uer, grei fisk å ha med å gjøre
smak: 7/10

Svartkutling/Black Goby/Gobius Niger (Saltvann)

Svartkutlingen er en av de flotteste fiskene man kan fiske fra bryggekanten i Norge, å se den snirkle rundt med elegante, silkemyke finnestrøk på havbunnen er et nydelig skue. Kun Ariel kan måle seg med dette..
Rent kroppslig kan den jo nesten minne om en liten steinbit som har blitt blandet med en lange. Den lever fra fjæra og ned mot 40 meters dyp. Vi spiser lite av fisken i Norge, men den er populær sydover i Europe, spesielt i land som grenser til middelhavet. De kan bli opp mot 20cm, men dette er sjeldent, helst holder den seg rundt 10cm, som mine.
Dette er dessverre ikke matfisk i mine øyne. Kjøttet kan minne om en blanding av havmus og paddetorsk, vassent og nesten uten struktur. Smaken heller mot tangbrosme og mangler karakter av noen sort, isopor og sykehus er hint som strømme til meg. Jeg kan ve bekrefte at dette er en fisk som gjør seg bedre under brygga enn på tallerkenen.



-svartkutling
-mild chorizo
-vårløk
-gulrot


pris: 0,-
komfort: lette å filetere, lite kjøtt pr fisk
smak: 3/10

Crimson Snapper/Lutjanus Erythropterus (Saltvann)

En pen fisk fra det vestlige Stillehavet og det Indiske hav, hovedsaklig fra nordsiden av Australia, opp mot Japan, og bort mot Madagaskar i vest. Det kan finnes oppdrettsanlegg andre steder da det er en populær fisk å gjøre industri på. Den lever på grunt vann opp mot 100 meter og beveger seg ikke langt fra kysten. Vanlig størrelse er i underkant av halvmeteren, men de kan runde 80cm i enkelte tilfeller. De lever i 8 år så det er en relativt hurtig voksende fisk. Arten legger egg flere ganger i året. Denn er enda ikke vurdert ift. bærekraftighet. Det drives mye fiske etter arten, men at den er hurtigvoksende og reproduserer ofte taler for at det er en art som tåler en del fiske. Mine eksemplarer er skrellet for skjell.
Dette er absolutt en delikatesse, fast fint kjøtt, mørt som kan bli og smakfullt. Blanding av uer og sei er det første jeg tenker på her, men minimalt bedre enn begge nevnte. Filetene tåler høy temperatur og bli ikke tørre med det første, og det er lite bein å forholde seg til. En super overraskelse.



-crimson snapper fileter
-svartøyebønner
-sjalottløk
-knuste tomater
-tomatsaus



pris: 60-100,- pr stk
komfort: tykke bein som er enkle å føre kniv langs
smak: 9/10

Lillaflekket Storøye/Purple-Spotted Bigeye/Priacanthus Tayenus (Saltvann)

Relativt små, smale fisk som har mye bukbein og sandpapiraktig skinn. Jeg har prøvd kjøttet tidligere i et blandingsprodukt med mye tapioka, og syntes da det smakte mest tapioka. Mesteparten av fangsten av disse fiskene går til liknende blandingsprodukter eller annenrangs industrimasse (les fiskemel).
De er veldig vanskelige å filetere, hvorav mesteparten av rent kjøtt finnes på ryggpartiet, ikke mye dog. Kjøttet oppleves mildt og greit, litt som kjip torsk, mens skinnet som jeg har latt være på for anledningen, bidrar med en besk bitterhet som gjør det hele vondt å svelge. Tror jeg foretrekker blandingsproduktene med denne fisken, mindre lillaflekket storøye der...
Ellers legger man merke til den rare hode-anatomien med svære øyne og nesten vertikal munn, artig liten sak.



-lillaflekket storøye
-gul paprika
-gul løk
-gulrot
-hoisin saus



pris: 80-120,- pr pk á 6-8stk
komfort: intimvoksing
smak: 3/10