Sukkertare/Sugar Kelp/Saccharina Latissima (Saltvann)

Sukkertare... Er dette noe søtt? Vel, man kan jo håpe iom at det salte sjøgresset vi har prøvd til nå fra vår egen kyst etterlater et lite savn etter noe mer, for å si det sånn.
Vi skal her gi oss i kast med en av Norges vanligste brunalger, som kan vokse helt opp til 4 meter i lengde. Den finnes ikke på sandstrender, men heller på klipper og skjær i skjærgården. Bestanden har gått kraftig tilbake de seneste årene, men regnes fremdeles som livskraftig. Den er grobunnen for mange små økosystemer i sjøen og således viktig å opprettholde livet og mangfoldet i sjøene våre. Taren vokser opp mot 1 cm i døgnet i høysesongen og derfor kan en sukkertareskog plutselig dekke store områder.
I motsetning til Stortaren, som jeg også grillet, er denne mer porøs, sprøere, lettere å tygge og svelge, ja faktisk ikke så langt unna salt rispapir hva gjelder smak. En positiv overraskelse!



-sukkertare
-blomkål
-økologisk helmelk



pris: 0,-
komfort: mulig man må vasse litt
smak: 6/10

Anchoveta/Peruvian Anchoveta/Engraulis Ringens (Saltvann)

Små ansjosfileter som er fisket utenfor kystene til Chile og Peru. Det hadde vært vel og bra om det ikke er for at Anchoveta er en av de mest overfiskede bestandene vi har. I Norden selges de såvidt meg bekjent kun gjennom Coop-kjeden, en kjede som jeg har funnet ofte å være litt mer slepphendte med hva produktene inneholder, enn andre. Arten er i nedgang og mengden som tas er betydelig mindre enn tidligere. Enda er den ikke rødlistet, mye pga sin enorme reproduksjonsevne og store utbredelse.
Dette lille glasset inneholder kun tre ingredientser; fisk, solsikkeolje og intet mindre enn 14,7% salt. Sistnevnte er stort sett det man smaker. Intenst salt! Vi er nok inne i avdelingen salt spekekjøtt hva smak gjelder.
Men det smaker altså godt, med mildt tilbehør vel og merke..
Fiskefiletene er ca 5-8 cm pr stykk, makslengde 20 cm på fisken, og i så måte en fin gaffelbit. Gøy å ha prøvd, selv om man kanskje sitter igjen med mer saltsmak enn annet.
Fuglearter langs kysten av nevnte land er avhengige av Anchoveta som mat, og de er viktige arbeidere for å holde algebestanden på et greit nivå. Men når alt dette er sagt, så er det også mye mindre miljøgifter i disse enn de sildeartene vi kjøre fra øst-europa, de er i så måte et bedre alternativ rent helsemessig. Artig liten fisk som det er stas å ha smakt!




-anchoveta
-isbergsalat
-egg
-helmelk
-nyløk
-rugbrød
-bacon



pris: 20-40,- pr glass
komfort: nevnte jeg salt?
smak: 4/10

Liten Stripefisk/Big-Scale Sand Smelt/Atherina Boyeri (Saltvann/Brakkvann/Ferskvann)

Artig liten fisk som kan minne om en krøkle eller liten ansjosart. De finnes hovedsaklig i Middelhavet, men også i det sydøstlige Atlanterhavet, langs kysten av Nord-Afrika og Sør-Europa. Til å være en så liten fisk er det faktisk overraskende mye kjøtt pr fisk. Minner som fet sildefisk. Men den har også en litt sånn ettersmak av dårlig eddik, eller hermetisert skinke. Ikke like populært her det dessverre, men i kategorien minifisk har jeg vært borti langt verre enn dette.
Arten kan faktisk nå hele 20cm i lengde og bli 4 år gammel, og er en art som trives på grunt vann nært land, og sågar tar en tur opp i ferskvann, elver o.l. med sporadiske mellomrom. Det drives noe kommersielt fiske av arten, hvor det meste går til sylting og hermetikk. Vi kan godt spise av denne uten å frykte for artens fremtid. Fiskene overlever i ferskvann såvel som saltvann, mye pga de har et uvanlig høyt saltinnhold.



-liten stripefisk
-pastinakk
-morning glory
-vårløk



pris: 30-60,- pr pk
komfort: stek hel, tygg litt bein
smak: 5/10

Stellar Bay Østers/Stellar Bay Oyster (Oppdrettsanlegg)

Dette er ingen egen art, men en østersart som er alet opp av mennesker, Canada in this case, av en viss Mr. Keith Reid. De skaper egne egenskaper og smaker ettersom de forandrer og prøver ut nye oppdrettsmiljøer. Spennende, og ikke minst et godt alternativ til flere sårbare østersarter som lever i havet. Enda et eksperiment som kanskje ikke blir noen gjenganger?
Det første som slår meg er at de er mye mindre enn våre vanlige østersarter, men ifølge kjentfolk skal de være såpass godt stappet med smakfult, delikat kjøtt at størrelsesforskjellen på selve skjellene knapt merkes. Og det er de!
Superdigg østerskjøtt, kremet umamismak med en litt smøraktig, salt avslutning. Perfekt salt og overveldende umami, pluss delikat sødme i starten. Jeg er stygt redd meg og Mr. Reid kommer til å utvikle vårt produsent/kunde-forhold til nye økonomiske høyder i tiden fremover. Dekadent og deilig, kun konsistensen hindrer denne i å nå absolutt toppscore!
Må nevnes at østers er trege skjell, men kan godt finne på å rømme fra oppdrettsanlegg, resultatene av dette kan man se langs skjærgården av sør-norge idag med en invasjon av stillehavsøsters. Forhåpentligvis er disse mer stedbundne.
Skal nevnes at dette opprinnelig er Stillehavsøsters, som i hovedsak ales opp på den "riktige" siden av Canada, og minner om en større versjon av den mer kjente japanske kusshi-østersen, som også er et produkt skapt gjennom oppdrett.



-stellar bay østers
-løk
-hvitvin
-bacon



pris: 100-200,- pr 10 stk
komfort: kniv, håndkle og ytterste forsiktighet anbefales
smak: 9.5/10

Strandskrukketroll/Sea Slater/Ligia Oceanica (Saltvann)

Det er lenge siden vi har unngått å definere eksakt art på ting vi smaker her på oppdagfisk. Men tanglus er altså en svær familie med masse undergrupper så her er vi litt på vide vanker. Dette mener vi er strandskrukketrollet ligia oceanica, men uten å være for sikre. Som den stolte fisker jeg er, har jeg selv pelt disse fra noen steiner i fjæra! Og damene klager over at det ikke finnes ekte mannfolk lenger..
Sånn, når testosteronet har lagt seg må man vurdere hvordan man tilbereder noe slikt? På Oppdagfisk steker vi dem hele i nøytral olje i ca 30 sekunder. Og vi forventer kanskje noe som kan minne om sprøstekt løk?
Velvel, det smaker mest bare sand.
Disse livsformenes eneste oppgave er å spise opp urenheter i vannet, heldigvis trenger man ikke tenke for mye på dette mer, for fra nå av skal jeg og strandskrukketrollene leve i fred med hverandre.



-strandskrukketroll
-avocado
-hvitvinsedikk



pris: 0,-
komfort: pirkes fra stein, legges i skje
smak: 0/10

Stortare/Tangle/Laminaria Hyperborea (Saltvann)

Sære sære saker, i jakten på det gode norske tanget, har vi nå kommet til Stortaren, en art som finnes i svære hauger som ofte hindrer oss i å se sjøbunnen ved holmer og skjær. Bladene omfavnes av et tykt lag med slim, som også kommer med uansett hvor mye en prøver å vaske det bort. Kanskje bør man koke dem i vann før man steker dem? Men de må definitivt stekes, for strukturen ødelegges når de kokes, og oppleves enda mer slimete. Smaken er salt, sjøsalt, men ikke mye mer enn det. Den mangler noe av sødmen man finner i tykkere sjøgress. Det finnes vanvittige mengder av dette sjøgresset, som man kan plukke og spise som man ønsker. Men jeg tviler på at dette blir den helt store folkefavoritten med det aller første.
Arten blir stadig brukt i matvareindustrien, spesielt blant veganere, i produkter som etterligner forskjellig sjømat. Den enorme mengden stortare som finnes i våre farvann gjør at den også brukes som dyrefor.


-fingertare
-eggnudler
-hermetiserte erter
-fish sauce
-sweet chili sauce



pris: svømmetur
komfort: slimete gørr med en papp-aktig saltsmak og fæl konsistens
smak: 2/10