Hake/Shallow-Water Cape/Merluccius Capensis (Saltvann)

En lang, smal lysing-fisk med stort hode som fiskes i det Sør-Østlige Atlanterhavet. Av utseende kan den minne om vår egen lysing, som den jo er i nær slekt med. Om dagen drifter denne rundt på dypet, mens den om natten tar turen opp mot overflaten for å jakte. Den er en rask og smidig jeger. Det er også en viktig kommersiell fiskeart i Sør-Afrika, som på tross av generell nedgang i fangst på verdensbasis tyder på nedgang i arten, regnes de Sørafrikanske landenes drift som forenlig med at arten skal overleve og bli sterkere på sikt.
Mye tas også som bifangst og kan godt minne om/forveksles med deep-water cape, merluccius paradoxus, som er en annen nær slektning.
Kjøttet selges i Frankrike og landene sydover derfra, til omtrentlig ingenting ift kvaliteten det representerer. Supergod matfisk! Kan minne om vår egen lysing, men med mer flaky kjøtt, med mild og søtlig smak. Litt salt og pepper bringer en nærmere himmelen enn mye annet gjør. Delikatesse.



-hake
-crispy salat
-ruccola salat
-gul paprika
-soltørket tomat
-couscous
-vårløk
-geitost
-oliven



pris: 100-150,- pr kg
komfort: snooze
smak: 9/10

Kloreke/Macrobrachium/Macrobrachium Lanchesteri (Ferskvann)

Blant akvariumsentusiaster, som jo er denne rekens hovednæring i vesten, går arten ofte under navnet Glassreke, men kloreke er altså artens riktige navn. Glassreke derimot, er en saltvannsreke av liten størrelse som man blant annet kan finne langs norskekysten.
Disse klorekene er medlemmer av slekten macrobrachium, som inneholder intet mindre enn 245 arter as we speak. Hvorav Rosenbergii nok er den arten som er mest ettertraktet som mat, men den skal vi komme tilbake til senere her på oppdagfisk. Og Carcinus da selvsagt.
Ville kloreker lever, fiskes og spises nesten utelukkende i Asia, hvor de er en populær del av kostholdet. Den er listet som bærekraftig ift dagens fiskeri av IUCN. Den finnes bare i sør-asia, hovedsaklig Thailand og Malaysia i vill bestand, ellers er den som sagt et husdyr i vesten. På den annen side, finnes den i så og si hver eneste ferskvannsdam i disse landene, og den har få naturlige fiender. Det finnes lite informasjon om artens livsmønster, formeringsmønster, grupperinger o.l.
Det eneste jeg kan slå fast er at de smaker bortimot ingenting, så salt er nødvendig. Salt hjelper og kjøttet er ålreit selv om det har en dauere konsistens enn ønskelig. Man føler litt at skallet smaker mer enn kjøttet. Ganske blasse greier.



-kloreker
-spaghetti
-vårløk
-snackpaprika
-røkt skinke
-gul pyntechilli
-koriander



pris: 50-80,- pr pk
komfort: Litt skall som går greit ned
smak: 3/10

Svartkluft/Furcellaria/Furcellaria Lumbricalis (Saltvann)

Svartkluft er en ganske vanlig brunalge som finnes langs hele norskekysten. Noen oppslagsverk har plassert denne i rødalgefamilien, sammen med den nære slektningen Rødkluft, men jeg vet enda ikke helt  om dette engang er riktig Svartkluft, eller bare noe som likner. Men for å være dønn ærlig, legger jeg ikke like mye prestisje i å ha riktige artsnavn til sjøgress, som til andre arter. Her prøver vi en vri hvor vi erstatter maccaronien i tomatsuppa med Svartkluft, kan jo vippe begge veier føler jeg..
Smaken minner mye om estragon, ganske kraftig smak egentlig. Konsistensen er litt mer som kokt gress, og kan være vanskelig å takle helt i begynnelsen. Jeg legger ikke ut så mye info om denne arten, men kan anbefale den som mat, ihvertfall da den både smaker godt og finnes i store mengder.



-svartkluft
-asparges
-tomatsuppe


pris: tur i tanga (ikke trusa)
komfort: rar tekstur, ellers behagelig
smak: 6/10

Chilensk Trollhummer/Cervimunida/Cervimunida Johni (Saltvann)

Denne er ikke helt ulik vår egen krinakrabbe av utseende, selv om denne er i slekten Munididae og krinakrabben befinner seg i slekten Galathea. Begge slektene er innen hovedslekten tifotkreps. Det er en relativt ny art, første gang anerkjent i 1902, og som cervimundi johni i 1903. Årsaken til at den har fått forstavelsen "cervi-" er at den kan bevege øynene friere enn en munida. Det finnes lite informasjon om arten, og jeg vet verken om dette er oppdrett eller viltfanget chilensk trollhummer. Arten er heller ikke vurdert hva bærekraftighet gjelder, men det drives kun kommersielt fiske av arten i Chile og et par av stillehavsøyene utenfor den chilenske kysten.
Ifølge vitenskapen finnes det altså to arter cervimunida, som begge går under navnet cervimunida på engelsk, med henholdsvis johni og princeps i artsbetegnelsene.
Mine eksemplarer er 2-4 cm lange. De kan fort overkokes og bli tørre, så jeg har bare latt dem bade på svak varme i en blanding av smør, salt, rød chilli og oregano. Disse er lett mat og skal absolutt ikke i ei wokpanne med klebrig sukkersøt saus eller på grillspyd over åpen ild. De kan spises rett fra emballasjen, og er slett ikke verst i en sushi.
Med lav varmebehandling virker disse enda en smule for rustikke for meg, det er mest av alt konsistensen som kan minne litt om våt sokk, men det er bra smak. Kan minne om en blanding av louisiana crayfish uten den forferdelige laken, og norsk hommerus novegicus. En eksotisk art som kan være stjerna på brødskiva, i supper og salater, men ellers har et begrenset bruksområde.



- chilensk trollhummerhaler
- isbergsalatblader
- rød paprika
- bacon


pris: 300-400,- pr kg
komfort: golfbil
smak: 8/10

Junkergylt/Mediterranean Rainbow Wrasse/Coris Julis (Saltvann)

Velvel, er du litt skuffet over fargene, eller mangelen på dem i så måte på denne junkergylten? Da er forklaringen såpass enkel at det er fordi det er en hunn. Kvinnene lever i flokker som styres av én hann, altså et slags harem som hos løvene. De er vanligvis tofarget, med en hvit stripe i midten, mens hannene har et flott fargespekter som gir arten dens engelske navn. Mitt eksemplar er rundt 8cm lang, og har en stor, massiv beinrad som går gjennom hele verket, så det blir litt styrete.
Det lille jeg kan få løs av kjøtt smaker litt som aspikk, kanskje blir jeg lurt av den litt funky konsistensen. Middelhavsfisk som ikke minner så mye om annen middelhavsfisk! Betyr det igjen at jeg synes dette er spennende og eksotisk? Langt derifra! I beste fall fisk man kan koke suppe på den.



-junkergylt
-paprika
-chevre
-couscous
-crispy salat



pris: 0-50,- pr kg
komfort: Intimkonsert med Olga Marie Mikaelsen
smak: 1/10

Gould Octopus/Octopus Mimus (Saltvann)

Denne vet jeg lite om annet enn at den finnes langs kysten av Chile og Argentina og kan bli opp mot 4 kg og 1.5 meter. Kanskje er den oppkalt etter Glenn Gould? Ingen norsk navn ennå.
Jeg er heldig nok til å få smake denne ellers ganske lite fiskede blekksprutarten. Søk gjerne etter bilder av den, den er skitkul! Mitt kjøtt er ferdig kokt og filetert med tanke på sushi, la oss prøve salat isteden, med litt rå makrell? Vi føler oss vel litt rebelske idag...
Kjøttet er himla mørt og perfekt kokt. Det smaker salt og deilig, litt som mild røykt flyndre med søte hint av vørter. Skikkelig godt! Kanskje vi burde begynne å få øynene opp for blekksprut som mer enn frityrringer og wokbestanddeler her til lands.



-Octopus mimus
-hjertesalat
-rå makrell
-rød paprika
-cherrytomat
-sweet chilli saus


pris: 50-100,- pr pakke
komfort: nytt sengetøy
smak: 7/10