2019 and beyond på oppdagfisk

Personlig merker undertegnede at å drive en fiskeblogg, hvor konseptet er 5+ nye arter på tallerkenen hver måned, kan bli slitsomt i lengden. Det er mye fisk igjen i havet, men mangfoldet minker og oppdrettsnæringen som sentraliserer seg rundt kun et par arter overtar fiskediskene.
Vi har heldigvis planlagt noen utenlandsturer i 2019, og vil i så måte mest sannsynligvis snuble over spennende nye eksotiske arter.
Også finner man vel alltids noe rart i fjæra innimellom.

Januar starter kanske som forventet det hele i 2019, og inspirert av nuddelfiskene som avsluttet 2018 skal vi fortsette med en hel måned med småfisk. Det finnes tross alt mange flere små arter enn store, og de er ofte mer bærekraftige, så hurra for de små artene. Februar går nok mer inn i en alternativ (blind)gate, før det tar seg opp i Mars. På høsten reiser oppdagfisk på matfestival på Sunnmøre, så kanskje finner man noe der også. 2019 blir et spennende år!

Nuddelfisk/Chinese Noodlefish/Icefish/Salanx Chinensis (Saltvann)

Sær, sær fiskeart som har fått sitt navn ettersom den kan ligne på/smake som nudler. Hadde det ikke vært for de to svarte øynene, hadde man vel knapt kunnet se at det var en fisk? Det er en liten, tallrik stimfisk som holder til i øst-asiatiske farvann.
Mine varianter er tørket, men det skal ikke ha så mye å si da det i utgangspunktet skal være en meget mild fisk. Vi er litt usikre på hvordan man gyver løs med slik ugjenkjennelig fisk, men en video på youtube viser hvordan den kan jobbes inn i en omelett. https://www.youtube.com/watch?v=IOwObW3OJbA
Vi får vel se hvordan dette ender..
Man kan fint konkludere med at disse i tørket tilstand godt kan minne om litt tørre nudler, men iom at de også er saltet endel, trenger man ikke tilsatte det på noe vis. Man merker ikke noe til bein eller andre lumskheter.
Smaker litt som harde/seige nudler kokt på rekekraft med en gummiaktig konsistens. Slett ikke verst dette her, selv om jeg ikke helt føler at det er fisk jeg sitter og spiser.



-nuddelfisk
-egg
-matfløte
-oransje tomat
-vårløk
-basilikum
-brød



pris: 150-200,- pr kg
komfort: som sånne vakumpakkede ferdige nudler
smak: 7/10

Japansk Makrell/Japanese Scad/Decapterus Maruadsi (Ferskvann/Brakkvann/Saltvann)

Jeg tror det er denne som også innimellom går under tittelen kort makrell (short-bodied mackerel), men er ikke helt sikker. Japan, India og Kina har en slags navne-hierarki på en del Stillehavsarter, hvorav denne tilhører førstnevnte. Dette betyr ikke dermed sagt at arten er spesielt representativ for landet, deres farvann eller i fangstomfang. Det er vel bare sånn det er å være mektig asiatisk land?
Dette er en art som er smalere enn de fleste både sardiner og makrellarter, men det indikerer også mye bein kontra kjøtt/fett, som ofte medfører en god del smak.
Arten finnes fra hele det nordlige Oseania opp mot sydøstlige Russland, med andre ord en meget utbredt art, som sjelden overstiger 20cm i lengde, og kanskje mest ligner hestemakrellen hvis vi sammenligner med hjemlig arter. Det finnes 11 arter i Decapterus slekten, en slekt som strekker seg over alle verdenshav.
Det drives heftig kommersielt fiske av arten, som ikke er rødlistet. Dette er en art som formerer seg hurtig og ofte, så den tåler dermed et mer intensivt fiske enn mange andre.
Av utseende er det en smal sak som kan minne om purung pir. Kjøttet er veldig mørkt, noe som ofte indikerer mye smak. Man skal ikke spise for mye da den kan inneholde en god del kvikksølv.
Smaken er ganske intetsigende, og kjøttet blir fort tørt, magert og tunfisk-på-boks-aktig.
Må vel innrømme at vi på oppdagfisk etterhvert har smakt mye makrellfisk, men noe så magert som dette tror jeg aldri vi har vært borti. Da hjelper det heldigvis med et skikkelig cowboy-tilbehør!



-japansk makrell
-hvite bønner i tomatsaus
-gul løk
-hestebønner



pris: 50-100,- pr kg
komfort: lettvinte greier, nesten beinfri
smak: 3/10

Interessant artikkel for dem som tyr til oppdrettslaks som ernæring...

Sjå no her!

Pukkelhodet Snapper/Humphead Snapper/Blood-Red Snapper/Lutjanus Sanguineus (Saltvann)

Det finnes utallige underarter av snappere, hvor flesteparten har rødlig nyanse. Denne finnes hovedsaklig langs østkysten av Afrika, samt noget østover mot Asia. Det drives mye kommersielt fiske av arten, men den er enda ikke vurdert ift bærekraftighet. Arten forveksles også ofte med andre snapperarter. Den blir opp mot en meter lang og lever rundt 10 år. Pukkelen på hodet varierer i størrelse fra fisk til fisk, men skal være tydelig mer fremtredende hos hannene enn hunnene. Jeg mener og tror at jeg her har en kvinnelig fisk. Den vil vanligvis ha en mye mørkere farge da mitt eksemplar er skrellet for skjell. Smaken er noe bitter, men dette er fast og fint kjøtt som kan tilberedes hvordan en måtte ønske. Havets nakkekotelett! Det som overrasker er hvor saftig dette kjøttet er, og det har, bortsett fra et litt bittert stikk, en ganske mild smak. Kanskje noe vi kunne gitt til små barn som ikke liker torsk...?



-pukkelhodet snapper
-rød paprika
-sjalottløk
-koriander
-balsamicoeddik
-pyntechilli
-whiskyfløtesaus



pris: 60-100,- pr stk
komfort: lett som bare det
smak: 7/10

Afrikansk Ålemalle/African Sharptooth Catfish/Clarias Gariepinus (Ferskvann)

Dette selges under banneret snacks, så da må det vel spises med fingrene fra ei skål? Det inneholder kun 0.8gr salt pr 100gr, noe som jo sikkert er sunt for helsa kontra mange andre tørka ting fra det kaspiske hav.
Arten er en av de mallene som kan leve lenge i gjørme og tidvis på land, og er utplassert i ferskvann langt utenfor sine opprinnelige økosystemer, og derfor ofte en uønsket art.
Det er en ganske smakløse greie, minner om våt papp og rispapir, samt et streif av en dråpe brennevin (rip).
Vi ender opp med noe som jeg vil se for meg kan minne om, eller sågar være helt ok kattemat, men som menneskefôr er dette særdeles skralt. Det er tydelig at dette er fiskekjøtt som mangler fett, og hvis det da tørkes må jo tørrheten intensiveres. Huser dere svampene som lå ved tavlene på barneskolen, litt sånn som det kanskje kan være å tygge på en av disse hvis de har ligget over sommerferien, sånn vil jeg etter beste evne prøve å male et språklig bilde av hva jeg opplever når jeg spiser dette. Fisken skal få en ny sjanse om den dukker opp i ny drakt i fremtiden, men dette blir for fjernt for min del..



- tørket afrikansk ålemalle



pris: 20-80,- pr pk a 150gr
komfort: tørke seg bak med brennesler (pardon my french)
smak: 0/10

Østlig Østers/Amerikansk Østers/Eastern Oyster/Crassostrea Virginica (Saltvann)

Ganske små østerser fra den canadiske kysten av Atlanterhavet, de finnes også i andre hav og verdensdeler etter at mange har drevet oppdrett av dem. Heldigvis er de ikke like utspekulerte som stillehavsøstersene Crassostrea Gigas, så sånn sett ikke på så mange svartelister. Det drives heftig oppdrett av arten, som jeg opplever som en del saltere enn andre østerser jeg har vært borti fra samme farvann. Men himmelsk godt er det jo, og den umiskjennelige umamien og sødmen som kan minne om syltede sitrusfrukter ar absolutt tilstede.

Her trenger man egentlig ikke tilbehør, foruten saften som allerede ligger i østersene. Et glass avkjølt hvitvin fornekter seg kanskje ikke i dette selskapet, ellers er det bare kosemat. 

-østlig østers

pris: 10-20,- pr stk

komfort: kniv, håndkle og den ytterste forsiktighet kreves

smak: 8/10

Lang Sjøtang/Kombu/Saccharina Angustata (Saltvann)

Det finnes en rekke sjøgress som går under betegnelsen "kombu", men etter en del research har jeg kommet til at dette er saccharina angustata, som er den av de vanligste artene av kombu. Kombu brukes nesten utelukkende til å lage dashi, som er en mild kraft laget på kun de to ingrediensene vann og kombu. Dette blir derfor en tradisjonell versjon av dashi, hvor vi egentlig ikke spiser sjøgresset, men heller bruker det til å lage kraften i suppa. Selve arten er ikke så voldsomt utbredt i det fri, men det drives heftig oppdrett av den i så og si hele Sørøst-Asia.
Dessverre er det nok ikke mange generasjonene før dette erstatter makrell i tomat i den norske matpakka. Bærekraftig fiske er dessverre ikke nok alene til å redde mangfoldet i havet, virker det som.
Det blir en smak som hinter sterkt til syre og umami, lukter faktisk litt som spekeskinke. Ingen smaksbombe, men en hyggelig liten sak, som oppleves bedre enn mye annet sjøgress vi har hatt på oppdagfisk.
Skal man lage noe med gelèsopp anbefaler jeg å fjerne det oransje i stilken, det er ganske hardt, men går ned om man virkelig prøver.. ;-) Nevnte sopp skal visstnok gi bedre lever, fordøyelse og finere hud.



-lang sjøtang/kombu
-vann
-hvit sopp (tremella fuciformis)



pris: 100-150,- pr kg
komfort: tar tid, men lager seg selv
smak: 5/10

Bombay Øglefisk/Bombay Duck/Harpadon Nehereus (Saltvann/Brakkvann)

Må ikke forveksles med greater lizardfish. Denne er også saltet, men ellers ganske spesiell. Det er en liten smal fisk med en svær kjeft som selv Kim Larsen ville vært stolt av. I naturlig tilstand kan den bli opp mot 40cm og har en geleaktig konsistens i kjøttet.
Da det ikke bugner av bombay øglefisk i frysedisken på rema, har jeg altså valgt å gå for en langreist tørket variant. Tar man tørkingen i betraktning i tillegg til at den har vært frosset, er det enda vanskelig å ikke bli skuffet over dette. Det er masse bein som heldigvis kan spises, men kjøttet smaker nærmere oppvaskvann enn noe jeg noengang har vært borti før. Bortsett fra oppvaskvann. Og konsistensen er som en billig hårgele fra europris. Her er jeg glad for å ha prøvd denne arten, men enda gladere for at jeg skal slippe å spise den igjen, noengang. Finnes hovedsaklig rundt sørkysten av asia og nordre australia. Kan spises med god samvittighet hvis man bærer på selvhat.


-bombay øglefisk
-marksjampinjong
-småpoteter
-rød paprika



pris: 40-80,- pr pk
komfort: den skal rehydreres, stekes i 1-2 min. på høy varme, etter det blir det verre
smak: 0/10

Japansk Hvitting/Japanese Sillago/Sillago Japonica (Saltvann)

Den japanske hvittingen finnes vanligvis langs kysten rundt Japan, men den kan også finnes i andre nærliggende asiatiske farvann. Den blir maks 30cm og er i så måte en av de mindre sillagoene. Sillago som vi i Norge har valgt å oversette til Hvitting har ingenting med den atlanterhavske hvittingen å gjøre. De er en egen slekt i en annen fiskegruppering. Disse filetene er rundt 10cm og kommer derfor fra ungfisk. Smaken på eldre eksemplarer skal visstnok være forskjellig ettersom kosten forandrer seg vesentlig når fiskene runder 20cm i størrelse.
Filetene er ganske milde på smak, kan spises rå med grovkvernet salt på toppen, meget fast og fint kjøtt. Filetene er sykt tynne, så å steke dem kan fort være sjansespill. Arten er kjent som en delikatesse og viktig matfisk, som enda ikke er rødlistet. Anbefales!



-japansk hvitting
-snackpaprika med kumelksmozzarella
-risnudler
-vårløk
-gulrot


pris: 80-120,- pr kg
komfort: fønvind
smak: 7.5/10

Vrakfisk/Atlantic Wreckfish/Polyprion Americanus (Saltvann)

    

    

En spennende fisk som har kommet over fra amerikanske farvann, selvfanget. Jeg trodde først det var en svart uervariant, men ble siden informert om at det er noe så sjeldent som en vrakfisk(!). Vrakfisken lever i mindre familier eller grupper fra 5 medlemmer og oppover langs atlanterhavskystenkysten av amerika, det sørøstlige stillehavet og middelhavet. hvor den ofte gjemmer seg i undersjøriske huler eller skipsvrak. Det drives lite industrielt fiske etter arten, men den hadde en liten renessanse på 2000-tallet. Kjøttet er smakfullt og "flaky", meget lekkert, så kan skjønne at det er en populær matfisk. Denne ble tatt med garn hvor den fikk hard medfart, før den ble kastet i fryseren, så den er vel ikke helt i "fersk" tilstand. Smaken kan minne om hyse eller sågar uer, og blir en meget god matfisk hvis man tilsetter litt salt og pepper. Simplisiteten lenge leve.


-filet av vrakfisk
-pastinakkchips
-grønnsaksblanding



pris: 150-300,- pr kg
komfort: som en uer, grei fisk å ha med å gjøre
smak: 7/10

Svartkutling/Black Goby/Gobius Niger (Saltvann)

Svartkutlingen er en av de flotteste fiskene man kan fiske fra bryggekanten i Norge, å se den snirkle rundt med elegante, silkemyke finnestrøk på havbunnen er et nydelig skue. Kun Ariel kan måle seg med dette..
Rent kroppslig kan den jo nesten minne om en liten steinbit som har blitt blandet med en lange. Den lever fra fjæra og ned mot 40 meters dyp. Vi spiser lite av fisken i Norge, men den er populær sydover i Europe, spesielt i land som grenser til middelhavet. De kan bli opp mot 20cm, men dette er sjeldent, helst holder den seg rundt 10cm, som mine.
Dette er dessverre ikke matfisk i mine øyne. Kjøttet kan minne om en blanding av havmus og paddetorsk, vassent og nesten uten struktur. Smaken heller mot tangbrosme og mangler karakter av noen sort, isopor og sykehus er hint som strømme til meg. Jeg kan ve bekrefte at dette er en fisk som gjør seg bedre under brygga enn på tallerkenen.



-svartkutling
-mild chorizo
-vårløk
-gulrot


pris: 0,-
komfort: lette å filetere, lite kjøtt pr fisk
smak: 3/10

Crimson Snapper/Lutjanus Erythropterus (Saltvann)

En pen fisk fra det vestlige Stillehavet og det Indiske hav, hovedsaklig fra nordsiden av Australia, opp mot Japan, og bort mot Madagaskar i vest. Det kan finnes oppdrettsanlegg andre steder da det er en populær fisk å gjøre industri på. Den lever på grunt vann opp mot 100 meter og beveger seg ikke langt fra kysten. Vanlig størrelse er i underkant av halvmeteren, men de kan runde 80cm i enkelte tilfeller. De lever i 8 år så det er en relativt hurtig voksende fisk. Arten legger egg flere ganger i året. Denn er enda ikke vurdert ift. bærekraftighet. Det drives mye fiske etter arten, men at den er hurtigvoksende og reproduserer ofte taler for at det er en art som tåler en del fiske. Mine eksemplarer er skrellet for skjell.
Dette er absolutt en delikatesse, fast fint kjøtt, mørt som kan bli og smakfullt. Blanding av uer og sei er det første jeg tenker på her, men minimalt bedre enn begge nevnte. Filetene tåler høy temperatur og bli ikke tørre med det første, og det er lite bein å forholde seg til. En super overraskelse.



-crimson snapper fileter
-svartøyebønner
-sjalottløk
-knuste tomater
-tomatsaus



pris: 60-100,- pr stk
komfort: tykke bein som er enkle å føre kniv langs
smak: 9/10

Lillaflekket Storøye/Purple-Spotted Bigeye/Priacanthus Tayenus (Saltvann)

Relativt små, smale fisk som har mye bukbein og sandpapiraktig skinn. Jeg har prøvd kjøttet tidligere i et blandingsprodukt med mye tapioka, og syntes da det smakte mest tapioka. Mesteparten av fangsten av disse fiskene går til liknende blandingsprodukter eller annenrangs industrimasse (les fiskemel).
De er veldig vanskelige å filetere, hvorav mesteparten av rent kjøtt finnes på ryggpartiet, ikke mye dog. Kjøttet oppleves mildt og greit, litt som kjip torsk, mens skinnet som jeg har latt være på for anledningen, bidrar med en besk bitterhet som gjør det hele vondt å svelge. Tror jeg foretrekker blandingsproduktene med denne fisken, mindre lillaflekket storøye der...
Ellers legger man merke til den rare hode-anatomien med svære øyne og nesten vertikal munn, artig liten sak.



-lillaflekket storøye
-gul paprika
-gul løk
-gulrot
-hoisin saus



pris: 80-120,- pr pk á 6-8stk
komfort: intimvoksing
smak: 3/10

Hvit Stør/White Sturgeon/Acipenser Transmontanus (Saltvann)

Jaja, episode nr 300 på denne meget gammeldagse, slitne og en smule morbide bloggen (har fått noen tilbakemeldinger på bilder med blod).
Hvorfor ikke feire med litt luksus?
Må innrømme at jeg vurderte noe heftig tunfisk eller overraskende stillehavsfisk til #300, men det blir bare ikke bedre enn kaviar fra stør!!
Dette er vel i praksis kanskje ikke russisk kaviar, da det tradisjonelt inneholder egg fra den rødlistede belugastøren? Jeg har valgt hvit stør, da det såvidt meg bekjent er den eneste størarten som ikke er faretruet som følge av overfiske. Skal nevnes at mye kaviar lages fra rogn som kommer fra oppdrettsnæring.
Til denne prisen er det da ikke rart rognen er ettertraktet. Kaviaren skal forøvrig, ifølge de som mener de vet noe, serveres med enkelt og kaldt tilbehør. Ingenting som kan ødelegge/dekke over kaviarens smak eller konsistens er tillatt på tallerkenen.
Alle burde ta seg lov til å være pompøse en gang innimellom, men det blir kanskje ikke så mye mer stør her på oppdagfisk fremover, ihvertfall ikke før jeg vinner i Lotto.
Kaviaren er mild, salt og kremet, med en anelse umami som kan hinte til trøffel. Vi ser helt klart hvorfor dette regnes som det annet sorte gull fra havet, og ihvertfall ikke er hverdagsmat. I mitt hode er dette en perfekt ledsager til frisk sprudlende hvitvin. Vanskelig å skrive så mye mer fornuftig her, må prøves selv, som de så ofte sier.



-rogn av hvit stør
-finhakket rødløk, tomat og agurk
-egg



pris: 5 000 - 15 000,- pr kg
komfort: Har man en sølvskje liggende?
smak: 10/10

Intervju i og med at smaksnotat #300 er sluppet på Oppdagfisk!

- Gratulerer med art nummer 300, det er jo fryktelig mange typer fisk?


- Neida, mye er sjøgress og krabbe



- Noen synes det er gøy at du har nådd nummer 300, hva tenker du selv?

- Det er viktig å ikke sette seg for høye mål i livet



- Stemmer du på Kystpartiet?


- Nei



- Hvilke feil bør man unngå i det maritime kjøkken?


- produkter med over 5% salt



- Har du dame?


- Nei



- Hva er neste mål for deg og oppdagfisk.no


- 400 arter, jeg tror det skal gå greit, det har kommet noen spennende lus
i vannet på golfbanen



- Hva betyr denne bragden for deg personlig?


- At jeg er en del av noe større enn meg selv



- Fisking er jo en hobby hvor en god historie er viktig, har du noen gode fiskehistorier?


- Jeg synes den om da Jesus mettet fem tusen mennesker med litt brød to små fisk er artig, i lystig lag altså.



- Lykke til med de neste hundre artene


- Takk



                           

Tangkutling/Two-Spotted Goby/Gobiusculus Flavescens (Saltvann)

Forskjellen på disse og bergkutlingen som vi tidligere har smakt her på oppdagfisk er at disse er litt mørkere og har, i fersk tilstand, noen små blå flekker langs siden. Mine tre har vært i fryseren, så de ser litt mindre appetittlige ut dessverre..
Ellers er de også dynket i mel og stekt i olje, så hvorvidt smaken varierer får vi jo finne ut av nå. Joda, det smake faktisk ikke så verst, noe salt og deilig, nærmest smørflyndreaktig kan finnes i den største av fiskene hvis man legge godviljen til. Her er vi nok ute og svømmer i akvariumsfiskenes verden igjen... Men en vakker dag skal jeg fange syyykt mange kutlinger, mose og forme dem til en middels stor fiskekake, og smake. Kanskje da vil vi kunne finne ut hva som er kutlingens egentlige smak. Og det kommer til å skje eksklusivt her på oppdagfisk.... Stay tuned!



-tangkutling
-erter
-mais
-gulrot
-vårløk
-spinat



pris: tålmodighet og håv
komfort: vanskelig å gjøre spennende
smak: 5/10

Rød Cepola/Red Bandfish/Cepola Macrophthalma (Saltvann)

Dette er en utrolig kul fisk. Den har en kropp som i praksis bare er 1/3 av kroppen, resten er hode og hale. Å filetere disse krever nesten pinsett og skalpell, så det er ikke for dem som liker fileter. Vi snakker om en liten, tynn og avlang fisk som trives på mudderbunn, og koser seg på strekningen fra Midt-Afrika til Storbritania. Det beste man kan si om den er at den har en stilig rosa farge og ville sikkert vært en ettertraktet akvariefisk. Vi stekte den i olje og krysset fingrene.
Kjøttet smaker ganske melete og daut, kan minne litt om Skolest eller Havmus.


- rød cepola
- øl
- mel
- chips


pris: 30-50,- pr kg
komfort: stekes hel, smaker kjipt
smak: 2/20

Lagesild/Vendace/Coregonus Albula (Ferskvann, Brakkvann, Saltvann)

Vi har tidligere prøvd flyvefiskrogn på denne siden, i avvente på å få tak i en flyvefisk. Lagesild derimot, er ikke en fisk jeg ønsker å smake. Den er avlang, tynn og består nesten bare av bein og innvoller. Rogna blir derimot ansett som en delikatesse i Sverige, hvor den kalles löjrogn. Fisken er en ting som i Norge svømmer ut i mjøsa, fra logen, og har mindre utbredelse ellers i det nordlige Skandinavia og østover. Kommersielt fiske av arten har vært dalende siden 70-tallet, og den er ikke faretruet. Den er primært en ferskvannsfisk innen laksefamilien, men drar også ut i fjordene.
Rognen har en deilig saltsmak, så jeg tilsetter ikke salt i retten her. Må ærlig innrømme at dette banker lodderogn, torskerogn og rognkjeksrogn godt ned i støvlene.



-lagesildrogn
-egg
-helmelk
-vårløk
-poteter


pris: 500-800,- pr kg
komfort: sikkert et styr å hente ut av fiskene sjøl
smak: 9/10

Hijiki/Nori/Sargassum Fusiforme (Saltvann)

Såå.. En av de meget få "how to"-videoene som fins av tilberedning av tørket Hijiki, har fått lov til å være inspirasjon for denne retten, i mangel på noe bedre:
https://www.youtube.com/watch?v=0vDdrQISJww
Vi kan med en gang løfte hendene i været og si at vi kanskje ikke synes resultatet på verken denne siden eller youtube sin ser spesielt snadder ut.
Bør nevne at Nori ikke eksklusivt er Hijiki, men en samlebetegnelse for endel øst-asiatiske sjøgressarter som er populære i den lokale matlagingen.
Konsistensen er ganske såpeaktig, slimete. Smaken er mer eller mindre kjip, intetsigende, hele greia smaker bare av vann med tapioka og potetmel, ulekkert, men mest ulekker er konsistensen. Håper dette produktet har flere bruksområder, for dette ville jeg nødig gitt andre enn min verste fiende.
Sargassum Fusifome er ihvertfall fullt av sunne ting, og kan gi deg flott hår. På den andre side mener Storbritannia, USA og Canada at dette er giftige saker..



-hijiki
-blomkål
-gulrot
-rødløk
-sweet chili saus
-fish sauce



pris: 30-100,- pr pk
komfort: enkelt og greit
smak: 0/10

Dypvannsreke/Northern Shrimp/Pandalus Borealis (Saltvann)

Send mæ rægan Tønnes!
Dypvannsreker er den som dukker opp i hodene våre når vi tenker på reker her til lands. Og med god grunn. Den finnes i rekesalater, på baguetter, som fingermat, på glass, frosset, fersk, i aspik og mer til. Andre rekearter må man dessverre se langt etter.. En gang jeg var i Danmark og diskuterte reker, sa de at de bare spise reker fra glass der, og at det virket primitivt å måtte skrelle dem selv. Da er jeg glad jeg er primitiv...
 Det enorme fisket som foregår etter arten gjør at mange andre arter sliter pga høy forekomst i bifangst, og bestanden av Dypvannsreker virker også å være nedadgående, selv om restriksjoner i fiske kun er innført noen få steder til nå, og ikke langs vår kyst. Det var vel på tide å få smakt denne arten, da jeg i både gode og verre stunder har referert til den i tidligere innlegg. Optimalt sett burde man spise disse rekene om vinteren, da er de best. Jeg vil ikke elaborere mer om disse da de fleste som leser min blogg nok har spist, og har egne oppfatninger om hva det smaker. Disse som er kjøpt hos Rema 1000, kommer fra Nordsjøen og smaker som de skal! Reker er godt!



-dypvannsreker
-grovt rundstykke
-majones
-agurk
-koriander



pris: 100-200,- pr kg
komfort: ting tar tid
smak: 8/10

Stillehavsflyndre/Arrowtooth Flounder/Astheresthes Stomias (Saltvann)

Denne fisken hadde definitivt være en skurkefisk om den hadde dukket opp i en av Nemo-filmene. Den ser rett og slett småskummel ut! Mine stykker er heldigvis ferdig flådd og filetert. Vi har tidligere i oppdagfisk hatt stor suksess med flyndrer fra Middelhavet, men dette er kanskje den første vi smaker som kommer fra Stillehavet.
Flyndra i seg selv er ikke en populær matfisk, da den ofte inneholder myxoporean, som er en parasitt som fører til at kjøttet desintegreres i kontakt med varme. Dette hendte når jeg tok på et av stykkene mine. Kjøttet er ulikt noe annet flyndrekjøtt. Konsistensen er som myk bomull, smaken er mild og fin, nesten torskeaktig, uten usmaken. Veldig flaky kjøtt, men på langt nær like robust som hos atlanterhavsflyndrer. Så hvorfor selges det så mye av den da?
I havet utenfor Alaska er ette den desidert mest utbredte flyndrearten, så den er ikke rødlistet, fiskes i store monn og selges til en billig pris.
Jeg konkluderer med at den ihvertfall er verdt et forsøk!
 Har lagt ved et bilde jeg fant på internettet!


-stillehavsflyndre
-rødløk
-kikertemos
-sambal olek
-medaglioni med urter


pris: 50-100,- pr kg
komfort: vanskelig å finne en temperatur kjøttet tåler
smak: 6/10