Bernakeremittkreps/Common Marine Hermit Crab/Pagurus Bernhardus (Saltvann)

En stor eremittkreps som hadde tatt bolig i et kongsnegl-skjell. Dette er litt annerledes enn dem man finner på stranda, men samme art. Og den har rogn, som visstnok skal være supergodt. Igjen en art det ikke drives kommersielt fiske etter, og derfor man kan spise med god samvittighet, selv om det ikke blir noe kalasmåltid med det første. Smaken er som deilig nykokt hummer, om enn noe søtere faktisk. Noe av det beste jeg har smakt ihvertfall, og kanskje er det også et afrodisiakum, hvem vet? Det eneste jeg kan si er at dette blir et altfor kort smaksnotat på noe av det beste jeg noengang har vært borti. Er det ikke denne som underviser Ariel i sang?



- bernakeremittkreps
- minimais
- kokt skinke
- asparges
- balsamicospray



pris: finder's keepers
komfort: som en veldig liten hummer uten skall på halen
smak: 10/10

Bergkutling/Painted Goby/Pomatoschistus Pictus (Saltvann)

En minifisk jeg har funnet på strandet og anrettet på i spiseskje, så kanskje ikke et fullverdig alternativ til middag, ihvertfall ikke her i huset. Den smaker faktisk ganske digg, men er mer snacks en fullverdig mat. Beina og hodet er skjøre og knuses enkelt mellom tenna. Kan ikke si så mye mer, kan minne om sprøstekt uerskinn, det lille jeg kan smake, og igjen er det som sagt ganske digg. Bergkutlingen blir opp mot 9cm i lengde, så min er et ungt eksemplar. Den finnes hovedsaklig langs den europeiske kysten, foruten observasjoner i svartehavet. Den har få naturlige fiender, er ikke truet og kan spises med god samvittighet. Én liten funfact for dem som leser denne siden innimellom de viktigere ting i livet, er at dette faktisk er den første kutling/goby som finnes i Norge, hvis er prøvd på oppdagfisk.



-bergkutling
-del av salatblad
-del av hvit aspargestupp
-del av sort trøffel
-del av hermetisk sjampinjong
-karrydressing
-3 maiskorn



pris: selvplukk
komfort: tja, er vel litt som popcorn, bare å hive innpå
smak: 6/10

Purpursnegl/Dog Whelk/Nucella Lapillus (Saltvann)

Min tredje snegl, som ikke må forveksles meg snegle, så langt. Og kanskje den minst ettertraktede hva mat gjelder. Disse purpursneglene kan komme i skjell med lyse fine farger og med et visst spekter av variasjoner. Mine er gusjebrungrønne og lite appetittelige å se på. De er aggressive rovdyr som bruker spissen av huset sitt til å borre seg gjennom skallet til andre bløtdyr og spise godt. De er ikke fredet i Norge og vi må gjerne spise dem.
Og ja, disse tre smågreiene her som ligger foran baconet og salatbladet på bildet, er hva jeg fikk ut av 5 purpursnegler.. Allikevel er smaken kurrant, kan minne litt som harde kobbunger, men å karakterisere det som mat blir å dra det litt langt. Skal nok lett ha 50 stykker for å nærme seg metthet, da bør smaken være mer i kategorien trøffel eller safran for å være bryet verdt. En ting som føyer seg fint inn på "artig å ha prøvd"-lista.


-purpursnegl
-salatblad
-baconskive


pris: selvplukk
komfort: lite mat for mye pirk
smak: 3/10

Rød Brennmanet/Lion's Mane Jellyfish/Cyanea Capillata (Saltvann)

Nesledyr er vel ikke dyr? Cyanea Capillata er verdens største brennmanet, meget utbredt, og i overflod langs vår kyst i varme sommermåneder, til ubehag for både garnfiskere og badenymfer. Dette er vel den tredje selvfiskede maneten som prøves på oppdagfisk, og tatt i betraktning at de forrige to samlet scoret 0 poeng, er forventningene naturlig lave.
MEN! Jeg har jo i det minste trykkokeren min, med masse forhåndsinnstilte programmer for all mulig mat, her må det da finnes noe som kan tilberede meg en ok brennmanet?
Dette, pluss et solid dynk i sukker for å fjerne den verste saltsmaken, merker jeg at egentlig ikke er nok til å løfte forventningene...
Når denne har ligget og kost seg i eget avkok, etterfulgt av sukker og enda mer avkok, er ca 3.5% av opprinnelig brennmanet igjen. Og det smaker litt som noe fra det asiatiske kjøkken. Søt og salt silikon. Og igjen er det denne bløte gummiaktige konsistensen som gjør at jeg er glad jeg kan spytte ut heller enn å svelge. Med en gang det kommer i kjeften skriker hele kroppen NOOOOOOOOOOO!!!!!!!!!!! (på engelsk til og med)
Jeg gir meg, slaget er tapt, nok maneter, eller har jeg en masochistisk nok side til å prøve jævelskapet en gang til? Helt sikkert...


-cyanea capillata
-sukker
-maiskorn
-risnudler


pris: kan svi litt
komfort: heller på kroppen enn i munnen
smak: 2/10

Tangmysid/Tangreke/Chameleon Shrimp/Praunus Flexuosus (Saltvann)

Noen små gruntvannskreps som er enklest å få has på ved å la en håv gli langs sjøgressfylte svaberg. Dessverre omtrent like spennende å fange som å spise. De er små, tynne og har minimal smak. Litt knas i skallet er vel egentlig hele verdien. Disse går også innimellom under navnet tangreke på tross av at det er kreps. Det drives ingen kommersielt fiske etter arten og den er derfor ikke vurdert iht. bærekraftighet.
Her på siden kjøper man argumentet om at kanskje dette er voldsomt tilbehør ift hvor liten reken er, men arten er altså også smakt separat. Arten finnes i de fleste hav hvor det også finnes sjøgress. De er litt tjukkere enn ei synål og på lengde med en tomme.


-tangmysid
-hvite bønner i tomatsaus
-potetsalat
-ølpannekake



pris: 0,-
komfort: en polekspedisjon for å finne smak, ellers OK
smak: 2/10

Søl/Dulse/Palmaria Palmata (Saltvann)

Flott navn på denne. Disse røde sjøgressene er populære som tilbehør sør for skagerrak. Dessverre er min opplevelse annerledes, og kanskje jeg fremstår litt negativ i dette innlegget, men her er jeg helt på grensen for hva jeg er i stand til å konsumere. Det smaker litt som å drikke saltvann, tilsatt salt. Heldigvis hjelper kanskje et mildt tilbehør en smule men et smaker likevel bare salt. Fåreballene ville alene fått en 9er på denne siden, men å kjempe mot smaken av en av Argentinas saltørkener på samme tallerken blir for mye. Til og med glassmaneten smakte lite salt i forhold til dette.


-søl
-fåretestikler
-rød paprika


pris: 100-150,- pr kg
komfort: nevnte jeg salt?
smak: 0/10

Stripestrandreke/Rockpool Shrimp/Palaemon Elegans (Saltvann)

Denne og fjordreka er vel de vanligste rekeartene langs norske strender, og kanskje hestereka da. Disse er selvfanget med håv, uten at jeg venter noe heder og ære for det. Småreker, i motsetning til småfisk, er ikke noen langdistansespurtere, og har særdeles tregere reaksjonsevne.
Best er de hvis de spises rå, rett ut fra havet, bare dra av hodet og sleng innpå. Men dette er jo noe i nærheten av en matblogg, så det skal nok smakes med noko attåt.
Det første jeg tenker på når jeg biter gjennom det porøse skallet er at dette er litt som popcorn med rekesmak. Seriøst digg, men man skal ha en presspanne av type vaffel- eller pannekakejern for å oppnå dette. Viktig å fjerne hodet på de største rekene, ellers kan det bli litt ubehagelig. Vi kan spise disse med god samvittighet da det drives minimalt kommersielt fiske etter dem og det finnes en svær bestand.


-stripestrandreker
-rødløk
-potetsalat
-skivet skinke
-sweet chilli saus



pris: selvplukk
komfort: tja, tåler man litt skall er dette digg nok
smak: 6/10